25.01.2017

Norden kan klare seg med kun fornybar energi

(Europower) De nordiske landene vil kunne klare kraftforsyningen med kun fornybar energi, ifølge en ny studie fra Uppsala universitet.

Fortsatte studier bør fokusere på hvilke muligheter vannkraften har for å hjelpe til med å balansere mellomlange variasjoner i kraftforsyningen, sier en av forskerne bak studien, Jon Olauson, til tidsskriftet Ny Teknik.

Mange er skeptiske til om det vil kunne fungere dersom man slutter å bruke kjernekraft og fossile brensler for produksjon av elektrisitet, ettersom det kan bli store variasjoner i krafttilgangen fra væravhengige energikilder, skriver det svenske tidsskriftet.

- Men vår studie viser at det ikke behøver å være noe stort problem. Det handler blant annet om å finne en god mix av energikilder, sier Jon Olauson, forsker ved Uppsala universitet, til tidsskriftet.

Ikke sett på kostnadene

I studien har forskerne bevisst ikke tatt hensyn til kostnaden for ulike typer fornybare energikilder. De har heller ikke inkludert de nettbegrensninger som finnes når det gjelder å overføre kraft i hele Norden.

Forskerne har undersøkt hvor stort energibehov de nordiske landene har, og hva som skulle skje om landene helt og holdent baserte seg på naturressurser og fornybare energikilder.

- Med utelukkende vind-, sol-, vann-, bølge- og tidevannskraft blir vi mer avhengige av naturen og værforholdene. Om det blir lave vindhastigheter et par uker, gir ikke vind- og bølgekraftverk den elektrisiteten som trengs, sier Jon Olauson til Ny Teknik.

Gjennom å ta utgangspunkt i dagens nordiske kraftforbruk og trekke fra den fornybare kraft som allerede produseres, har forskerne fått et mål på hvor mye mer elektrisitet som trengs. Deretter har de studert hvilket potensial de ulike kildene har, hvor utbygging er sannsynlig, og ulike sammensetninger av energikilder.

Mellomlange variasjoner

Resultatet viser at variasjonene i kraftproduksjon i mellomlange tidsperioder, altså mellom tre døgn og to måneder, kommer til å øke dersom kun fornybare energikilder benyttes. Dagens kraftsystem er fremfor alt bygget opp for å håndtere variasjoner i løpet av et døgn, eller i løpet av en sesong.

- I dag benyttes vannkraft for å balansere forskjeller mellom sesonger, men det trengs mer kunnskap om hvordan den skulle kunne balansere for mellomlange forskjeller. Ett alternativ er å importere elektrisitet eller anvende gassturbiner, sier Olausen.

Strupe produksjonen

En annen mulighet er å gi storkonsumenter som produksjonsindustrien betaling for å stenge ned sin virksomhet i enkelte timer, for å spare elektrisitet.

- Dette gjøres allerede, men kan kanskje økes. Å produsere noe mer kraft enn man trenger, og deretter strupe produksjonen i timer med lavt forbruk, kan være en annen måte å minske balansebehovet på, sier forskeren til Ny Teknik.

Jon Olauson fremholder at det var et bevisst valg ikke å ta hensyn til produksjonskostnadene, når forskerne konsentrerte seg om hvilke potensielle fordeler de fire ulike energikildene sol, vind, bølger og tidevann har for variasjonsmønsteret i kraftproduksjonen.

Vil finne flaskehalsene

Forskerne ved Uppsala universitet har heller ikke tatt inn de begrensninger som finnes når det gjelder levering av kraft over hele Norden. Med dagens distribusjonssystem blir det vanskeligere å makte leveringen over alt med kun fornybar kraft. I Sverige har man for eksempel veldig mye produksjon i nord, men mest forbruk i sør.

Neste steg for forskerne blir å bygge opp modeller av hele kraftsystemet for å se hvor flaskehalsene finnes.

- Fortsatte studier bør fokusere på hvilke muligheter vannkraften har for å hjelpe til med å balansere disse mellomlange variasjonene, sier Jon Olauson til Ny Teknik.

Flytende vindkraft opptil fem ganger dyrere enn landvind

Norgessjef Ben Bjørke i Siemens Gamesa mener det er realistisk med bunnfast havvind på norsk sokkel, men at det er behov for stor skala dersom en skal få ned kostnadene for flytende havvind.

Les mer

Regjeringen jekker elavgiften til 16,13 øre/kWh

Etter å ha kuttet elavgiften med ett øre i statsbudsjettet i fjor, vil regjeringen nå øke avgiften med 1,9 prosent til 16,13 øre/kWh.

Les mer

Markedskommentar uke 40 2019

I forrige uke ble gjennomsnittsprisen for Østlandet (NO1) 31,4 øre/kWh, denne uken blir prisen rundt 35 øre/kWh som for det meste skyldes høyere forbruk etter hvert som gradestokken kryper mot kuldegrader.

Les mer

Markedskommentar uke 39 2019

Denne uken har vært preget av værprognoser som har blitt våtere i Skandinavia og nede på kontinentet er det økende vindprognoser for starten av oktober. Høyere vindprognoser virker direkte inn på strømprisene, men de virker også indirekte inn på etterspørselen etter fossilt brennstoff i form av kull og gass.

Når det gjelder spotprisene så holder de seg rett i overkant av 30 øre/kWh i Sør-Norge.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?