22.11.2012

Mot strømkunderegistre over hele Norden

Av  Leif Hamnes Teknisk ukeblad

Datatilsynet har resignert i kampen mot en gigantisk databank som lagrer alle nordmenns kundedata og strømforbruk. Også våre skandinaviske naboer går i samme retning.


TU kunne i juni melde at Statnett ønsker at det opprettes én felles databank der man lagrer og administrerer alle norske strømkunders kundedata og forbruksmønster.

Les saken: Vil lagre dine strømdata i ti år

Utgangspunktet er selvsagt innføringen av AMS, de såkalte smarte strømmålerne som skal gi en digital inngangsport til å effektivisere både markeds- og effektstyringsdelen av strømnettet.

Neste skritt: Et fellesnordisk sluttbrukermarked innen 2015, der tredjepartsleverandører både skal ha sjansen til å levere rike, digitale tilleggstjenester innen eksempelvis energieffektivisering – og etablere seg som strømleverandører til nordiske kunder.

Mer utfyllende om den kommende energirevolusjonen: Slik er framtidas norske strømkunde

Grunnleggende uenige


I et slikt scenario kreves det imidlertid raskt tilgjengelige kundedata på tvers – også historiske data, lyder resonnementet.

Kraftbransjen ved Energi Norge er følgelig positiv til Statnetts skisse. Energibransjen anbefaler dessuten NVE å endre forskriftsverket slik at ukentlige, månedlige og årlige strømavlesningsverdier skal kunne lagres i 10 år, noe som altså har fått Datatilsynet til å steile.

SUPERGRID: Storinnsamling av data om strømkundene ser ut til å bli normen i alle de nordiske landene. Målet er et felles marked. Foto: Simen Håkonsen

Lagringstiden er fortsatt ikke avgjort, og formelt sett ikke konseptet med sentral datahub heller. Men prosessen nærmer seg en avgjørelse med stormskritt, får TU bekreftet fra flere kilder.

– Masterdata bør samles hos kraftleverandør og nettselskap ut fra sitt behov til fakturering, mens man heller kan enes om kommunikasjonsstandarder for å sikre informasjonsflyt i verdikjeden. Dataene bør ikke være på personifisert nivå, og vi stiller oss også kritiske til hvorvidt man trenger målerdata på individnivå for å planlegge strømnettet, sier avdelingsdirektør Kim Eilertsen i Datatilsynet.

Les resten av artikkelen i Teknisk ukeblad her:

Video: markedskommentar august 2019

Det er mange faktorer som påvirker strømprisene, men hvordan vil prisene utvikle seg fremover? I denne ferske markedskommentarene ser vi på hydrologisk balanse, hvordan kullprisene påvirker strømprisene osv.

Les mer

Markedskommentar uke 33 2019

Denne uken har gitt noe lavere spotpriser da mer vind har gitt høyere vindkraftproduksjon som slår direkte ut i spotprisene. Mindre nedbør i værvarslene har økt prisene i terminmarkedet for kraft for kontraktene på de førstkommende månedene, mens kontraktene lenger ut på kurven har falt i takt med lavere brenselspriser og CO2-kvotepris.

Les mer

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?