23.05.2014

Meteorologene venter mye drittvær i framtiden

Kvam vannets herjingerOslo (NTB-Dag Kjørholt): Foto. Gudbrandsdal Energi.

Slagstøvelsalget vil ta av hvis prognosene til Meteorologisk institutt for fremtidens vær slår til. Norge har mer, mye mer ekstremvær i vente.

På et fagseminar instituttet holdt i Forskningsparken i Oslo torsdag, sa klimaforsker Reidun Gangstø rett ut hva vi har i vente – drittvær. Passende nok hadde hun tatt på seg solide, høye gummistøvler.

– Generelt blir det mer intens nedbør i hele landet, og de større nedbørsmengdene vil komme oftere. At det blir mer nedbør, har en direkte sammenheng med at det blir varmere, sa hun til NTB etter den «væritable» kalddusjen av en værprognose.

Denne utviklingen førte til at prosjektet InfraRisk i fjor publiserte en forskningsrapport om virkningene av ekstremvær på transport og infrastruktur i Norge. Der fremgår det blant annet at stengte veier grunnet skred årlig koster samfunnet 100 millioner kroner.

Mange representanter fra berørte etater og fra flere fylkeskommuner hadde møtt fram på fagseminaret for å høre hva forskerne og meteorologene hadde å fortelle om fremtidens vær.

Vestlandsregn

En av modellene Gangstø viste i et scenario fram til år 2100, tyder på at det er sannsynlig at Vestlandet kan få en nedgang i antall nedbørshendelser og intensitet.

– De andre modellene viser at den største økningen i nedbør vil bli på Vestlandet. Det blir også en økning på Østlandet, men den blir mindre. Men vi holder muligheten åpen for at det kan bli litt tørrere på Vestlandet, sier hun.

Instituttet arbeider kontinuerlig med å forbedre varslene, men forskerne på seminaret trakk fram at de trenger mer kunnskap om fremtidige dominerende vindmønstre for å kunne varsle med enda større sikkerhet hva slags vær vi har i vente.

Gangstø forklarer at når temperaturen øker i lufta, kan den holde på mer nedbør.

– Hele værsystemet får mer energi og blir mer intenst, enten ved at det kommer mer nedbør på en gang eller at det komme oftere.

Lærer av været

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss tok for seg sommerbyger og ekstremnedbør og sa til NTB etter sin presentasjon at instituttet lærer av været.

– Når vi sender ut ekstremvær er det fare for liv og verdier. Dagmar er et godt eksempel på et slikt varsel. Det fungerte stort sett bra, bortsett fra at det gikk med mye skog i Oppland og Hedmark som ikke var dekket av ekstremværet.

Kraftige vindkast var årsaken og etter den hendelsen kan instituttet nå også sende ekstremvarsel på vindkast.

– Etter ekstremvarsler skriver vi rapport om hvordan det gikk og kommer med anbefalinger. Vi har en egen gruppe for det. Både etter Dagmar og Frida har det skjedd endringer. Vi lærer stadig noe nytt.

Rådet hans er å holde seg innendørs når slike varsler kommer og følge tilgjengelige informasjonskilder.

– Det er nok av dem som vil oppsøke stedene der det er verst. Så må man sikre løse gjenstander hvis det er varslet ekstremvind. For eksempel kan en trampoline fly veldig langt.

Høy treffprosent

Gislefoss sier at varslene aldri blir gode nok. I dag forholder meteorologene seg til et rutenett over Norge der hver rute måler 2,5 ganger 2,5 kilometer.

– Varslene våre har en treffprosent på over 95 prosent, men innimellom går vi på en smell når været finner en vei vi ikke har klart å forutse.

Tendensen er ikke bare mer ekstremvær, men også kraftigere regnbyger enn tidligere.

– Jeg tror ikke vi har sett det verste været ennå. Man vet aldri når det kommer. Jeg tror det ligger inn i fremtiden. Og når vi har sett det verste været, så kommer det helt sikkert ett som er enda verre, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss. (©NTB)

Vindkraft sto for 14 prosent av EUs strømproduksjon i 2018

Vindkraft sto for hele 14 prosent av EUs strømproduksjon i 2018, og det er en økning fra 12 prosent i 2017.

Les mer

Elhub er lansert

Elhub er endelig lansert. Med Elhub trenger ikke alle nettselskaper å utveksle data med alle strømselskapene. Begge parter kan isteden kommunisere digitalt med Elhub.

Les mer

Slik produseres strømmen i Europa

Atomkraft, kull og gass er de tre største elektrisitetskildene når det kommer til produksjon i Europa. Solenergi kommer lengre ned på lista.

Les mer

Markedskommentar uke 7 2019

Denne uken har vært mild med temperaturer godt over normalen for årstiden. Mindre forbruk og høy vindkraftproduksjon har gitt lavere spotpriser denne uken. Mildere vær i prognosene kombinert med lavere CO2 –kvotepris har dratt terminmarkedet for kraft betydelig ned denne uken.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?