14.05.2014

Mens vi venter på Siv

2014.04.08+Siv+Jensen+Foto+Elin+HøylandEurpower. Haakon Barstad.

I morgen legger finansminister Siv Jensen (Frp) fram revidert nasjonalbudsjett. Da blir det klart om vindkraftbransjen og andre kraftutbyggere får innfridd kravene om like avskrivningsregler i Norge og Sverige. Foto: Elin Høyland

Som i Samuel Becketts klassiske teaterstykke gjør fornybarbransjen det samme som teaterkarakterene: De prater med hverandre. Men de venter ikke på Godot, de venter på Siv Jensen.

Inneklemt mellom gårsdagens høringsfrist for kontrollstasjonen, og morgendagens framleggelse av revidert nasjonalbudsjett, samlet tre av kraftbransjens interesseorganisasjoner seg i dag til et felles seminar.

Energi Norge, Norwea og Småkraftforeninga har funnet ut at de er enig i det meste når det gjelder endringsforslag for fornybarbransjen. Den mest sentrale enigheten er at skal man gjøre noe med skjevheten i sertifikatutbyggingen mellom Norge og Sverige, må det skje noe nå.

– Det haster, sa Småkraftforeningas Bjørn Lauritzen.

– Vi er bekymret, sa Norweas Øistein Schmidt Galaaen.

– Effekten av eventuelle tiltak vil bli mindre jo lengre tid det går, sa Magne Fauli i Energi Norge.

Kampen om sertifikatene

Sistnevnte la fram et sammendrag fra en Thema-rapport som ennå ikke er publisert. Der er det regnet på hvor stor andel av sertifikatene som vil havne i Norge og Sverige innen sertifikatfristen, henholdsvis med og uten endringer i norske skatteregler.

– Med gjeldende skatteregler tilsier analysen at utbyggingen av sertifikatkraft i Norge fram mot 2020 kan bli størrelsesorden 9,1 TWh, mot 17,3 TWh i Sverige, heter det i Thema-rapporten som er utarbeidet på oppdrag av Energi Norge.

For å bøte på uballansen mellom landene, har Energi Norge og Norwea foreslått det de kaller grønne avskrivninger. Det går i korthet ut på at utbyggere skal kunne skrive av mer enn de faktiske investerer. Energi Norge foreslår en avskrivingssats på 130 prosent, mens Norwea mener en sats på 140 prosent må til.

Thema har beregnet hvor stor andel av sertifikatene som kan "flyttes tilbake" til Norge hvis bransjen får gjennomslag for dette kravet:

– Såkalte grønne avskrivninger, der man får en ekstra avskriving på 30 prosent lineært over investeringens første fire leveår, kan øke de resterende utbyggingene med 1,8 TWh. Full harmonisering av de skattemessige rammevilkårene gir inntil 3,2 TWh økt produksjon i Norge, til en total utbygging av 12,2 TWh, er konklusjonen til Thema.

Hva sier Siv?

Det knyttes nå spenning til om finansminister Siv Jensen (Frp) vil presentere nyheter på dette området når hun legger fram revidert nasjonalbudsjett klokken 11 i morgen.

Hennes partifelle, Oskar Grimstad som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, kunne ikke fortelle forsamlingen noe om budsjettet, men ga utrykk for at han personlig synes at grønne avskrivninger er et godt virkemiddel.

– Personlig synes jeg det er godt forslag, sa Grimstad.

I sertifikatavtalen mellom Norge og Sverige er skattespørsmål noe landene kan styre uavhengig av hverandre. Derfor er det opp til den norske regjeringen alene å bestemme om de vil imøtekomme bransjens krav.

At regjeringspartiene gikk inn for slike endringer da de var i opposisjon, sannsynliggjør at det kommer endringer. Om eventuelle endringer kommer i morgendagens reviderte budsjett eller i statsbudsjettet i oktober, er det ikke gitt noen signaler om.

På dagens seminar minnet Venstres Ola Elvestuen om noe som forsamlingen tilsynelatende helt hadde glemt: Sertifikatordningen er ikke en landskamp mellom Norge og Sverige, det er et klimatiltak.

– Men rammebetingelsene bør være noenlunde like, la han til.

Statkraft vil ha endring

I februar la NVE og de svenske kollegaene i Energimyndighetene fram grunnlagsmaterialet for den såkalte kontrollstasjonen i 2015. Der var skattespørsmålet ikke berørt. De fleste som har kommet med høringsuttalelse har likevel kommet inn på dette temaet. Statkraft er blant dem som mener det må skje en endring:

– De skattemessige rammebetingelsene er svært forskjellige mellom de to landene. En viktig grunn til at elsertifikatordningen ble valgt som virkemiddel for å fremme ny fornybar kraftproduksjon, var at den nye produksjonen skulle komme på plass til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Slik det ser ut i dag er det grunn til å tro at dette ikke alltid blir resultatet, skriver Statkraft.

Selskapet slår fast at dette ikke skyldes forhold ved sertifikatordningen i seg selv, men omkringliggende rammebetingelser.

– Skatteforskjeller fører til en betydelig favorisering av investeringer i Sverige. Når to land har felles mål og virkemiddel, bør de også ha likest mulig rammevilkår. Statkraft mener derfor Norge bør innføre tilsvarende avskrivningsregler for vindkraftutbygginger som Sverige slik at de mest kostnadseffektive prosjektene blir realisert uavhengig av skatt. Alternativt kan man vurdere "grønne avskrivninger, skriver Statkraft i sin uttalelse.

Markedskommentar uke 41 2019

Denne uken startet med en høy systempris på hele 44,1 øre/kWh, den høyeste systemprisen på nesten seks måneder. Lite vind, lavt tilsig kombinert med lave temperaturer som resulterte i høyt forbruk var årsaken til den høye systemprisen.

Les mer

Flytende vindkraft opptil fem ganger dyrere enn landvind

Norgessjef Ben Bjørke i Siemens Gamesa mener det er realistisk med bunnfast havvind på norsk sokkel, men at det er behov for stor skala dersom en skal få ned kostnadene for flytende havvind.

Les mer

Regjeringen jekker elavgiften til 16,13 øre/kWh

Etter å ha kuttet elavgiften med ett øre i statsbudsjettet i fjor, vil regjeringen nå øke avgiften med 1,9 prosent til 16,13 øre/kWh.

Les mer

Markedskommentar uke 40 2019

I forrige uke ble gjennomsnittsprisen for Østlandet (NO1) 31,4 øre/kWh, denne uken blir prisen rundt 35 øre/kWh som for det meste skyldes høyere forbruk etter hvert som gradestokken kryper mot kuldegrader.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?