13.02.2013

Mens de venter på lokomotivene

CICERO Senter for klimaforskning

Raskt voksende økonomier nekter å være internasjonale lokomotiver for en grønn utvikling. Motviljen er helt forståelig.



På Rio-konferansen i 1992 ble klimakonvensjonen utarbeidet. Konvensjonen skiller mellom det ansvaret de rike landene og utviklingslandene har for å kutte verdens klimagassutslipp. Utviklingslandene skulle opprinnelig slippe å forplikte seg til å kutte klimagassutslippene, fordi deres utslipp var mye lavere. Siden den gang har flere store utviklingsland mangedoblet både økonomi, forbruk og klimagassutslipp. Hvilke land som må ta ansvar og kutte utslipp, er derfor stadig et stridstema i internasjonale forhandlinger.

Fossile utslipp øker i alle landene

Under forkortelsen BASIC jobber fire store og raskt voksende økonomier – Kina, India, Brasil og Sør-Afrika – sammen for å få beholde sin status som utviklingsland og slippe bindende ansvar for utslippskutt i klimaforhandlingene.

Alle disse fire landene har vedtatt nasjonal politikk for å dempe veksten i klimagassutslippene, men de totale utslippene fra fossilt brensel fortsetter å øke i alle landene. Dette er dårlige nyheter for de resterende utviklingslandene. Den stadig økende bruken av fossile energikilder i utviklingslandene vil alene føre til store klimaendringer, uansett om den rike delen av verden kutter alle sine utslipp. BASIC-landene har imidlertid en rekke energirelaterte og utviklingspolitiske utfordringer som gjør det vanskelig for dem å forplikte seg til en helt grønn utvikling.

Kina størst på det meste

Til tross for at ingen land produserer mer fornybar energi enn Kina, sto landet for 80 prosent av den globale økningen i klimagassutslipp i 2012. Kina er verdensledende innenfor både vind- og solenergi, samtidig som landet har et av verdens høyeste forbruk av olje og kull. Myndighetene i Kina er avhengig av fortsatt økonomisk vekst for å opprettholde en stabil situasjon og unngå sosial uro og protester mot regimet. Store lokale forurensningsproblemer gjør likevel at myndighetene forsøker å gjøre veksten grønnere. Men kull er fortsatt det billigste alternativet, og landet er redd for å forplikte seg til en internasjonal avtale det ikke kan holde; det er viktig for Kina å ikke tape ansikt.

India mest sårbar

India har en raskt voksende befolkning med et raskt voksende energibehov. To tredeler av befolkningen lever på under to dollar om dagen, så fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst er høyest på dagsordenen hos alle indiske politikere. Men indiske myndigheter er også bekymret for konsekvensene av klimaendringer. Veldig mange indere lever av jordbruk, og denne sektoren er spesielt sårbar for endringer i temperatur og nedbørsmønster. Myndighetene har derfor innført en skatt på kull og andre klimatiltak, men kullforbruket kommer likevel fortsatt til å øke når flere fattige øker levestandarden sin og får tilgang til strøm og moderne energi.

Fra regnskog til olje i Brasil

I Brasil har den største klimatrusselen lenge vært at regnskogen hogges til fordel for tømmer og jordbruk. Regjeringen har tatt tak i dette problemet og har redusert avskogingsraten kraftig de siste ti årene, en trend man håper vil fortsette. Den store nye industrisatsingen i Brasil er imidlertid offshore olje og gass. Denne sektoren ses på som svært viktig i det videre arbeidet med å bygge opp en stabil og bærekraftig økonomi. Fattigdommen i Brasil har gått ned de siste årene, men det er fortsatt store økonomiske forskjeller i landet, og de nye oljeinntektene skal brukes til å gi enda flere tilgang til energi, skolegang og arbeid.

Sør-Afrika sluker kull

Sør-Afrika står for 40 prosent av Afrikas totale klimagassutslipp. Apartheidregimet bygde opp en næringsstruktur som er veldig avhengig av kull-energi, og fortsatt blir en tredjedel av det flytende drivstoffet i landet produsert av kull gjennom en svært forurensende prosess. Sørafrikanske politikere har derfor et vanskelig utgangspunkt for å kutte utslipp; det er nesten umulig uten at det går ut over økonomi og arbeidsplasser. De har likevel satt klare klimapolitiske mål, som de mener er gjennomførbare hvis de får økonomisk og teknologisk støtte fra rike land.

Legitim motvilje

Denne støtten har de rike landene sagt seg villig til å gi, men BASIC-landene mener fortsatt at innsatsen er altfor dårlig. De rike landene har i tjue år lovet at de skal kutte klimagassutslippene sine vesentlig. Når dette ikke har skjedd, er det svært vanskelig for myndighetene i BASIC-landene å gjennomføre klimatiltak som vil gå ut over egen befolknings handlefrihet. Det er legitimt for dem å spørre hvorfor de skal begrense sin vekst før de når samme forbruksnivå som innbyggere i Europa og Nord-Amerika.

Samtidig er myndighetene i alle BASIC-landene genuint bekymret for de alvorlige konsekvensene klimaendringene kan få for deres land, og de har startet med tiltak som begrenser utslippsveksten. De virkelig store endringene for å pense over på et grønt globalt spor må imidlertid starte i de rike landene, og det må skje før BASIC-landene ytterligere låser utviklingen sin til fossil energi. BASIC-landene har vist seg å være omstillingsdyktige, og jo snarere grønn vekst virker troverdig og lønnsom, desto raskere vil sannsynligvis BASIC-landene kunne omstille seg til et grønt utviklingsspor. Men internasjonale lokomotiver for denne utviklingen ønsker de ikke å være.

Forbrukertilsynet strammer grepet mot strømselgere

Fra nyttår endrer Forbrukerombudet navn til Forbrukertilsynet, og samtidig trer to lovendringer i kraft som hver for seg kan få stor betydning for markedsføring og salg av strøm.

Les mer

Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]