12.10.2012

Markedskraft tror på 40-45 EUR/MWh i 2016-2018

(Montel) Markedskraft har løftet sin prognose til de nordiske kraftprisene med hele 4-5 EUR/MWh for årene 2016-2020. Kraftig redusert kraftimport fra Russland, økt eksport til Baltikum og nye kabler fra Norden er hovedårsaken til prisløftet.

– Vi venter at de nordiske kraftprisene vil ligge mellom 40 – 45 EUR/MWh i årene 2016 til 2018, og at prisene vil stige videre til 45 – 50 EUR/MWh i årene fra 2018 til 2023, sier analytiker Olav Botnen til Montel i forbindelse med Markedskrafts høstkonferanse i Oslo torsdag.

Markedskraft har løftet prisprognosen hele 4-5 euro på grunn av forventinger om bortfall av russisk import til Norden.

– Vi går mot et kraftoverskudd på rundt 40 TWh i Norden i 2020. Det er 10 TWh lavere fra vår siste prognose, og det har mest med endringen i eksporten fra Russland å gjøre, sier Botnen.

De tre-fire siste årene har importen fra Russland til Finland ligget på rundt 12 TWh i året, men her har det skjedd store endringer det siste året. Høyere dagpriser på grunn av et russisk kapasitetsmarked, samt utløpte eksportavtaler fra Russland til Finland har ført til at eksporten fra Russland har falt til null i sommer. Markedskraft regner med at det blir lite kraft å hente fra Russland i årene som kommer siden dagtidsprisene i Russland vil holde seg mye høyere enn de nordiske kraftprisene.

Med 1.700 MW ny overføringskapasitet fra Finland og Sverige til Baltikum som kommer på plass i årene 2014 – 2016, vil man kunne se en stor kraftflyt fra Norden til Baltikum på grunn av et kraftunderskudd i denne regionen.

Når Statnett i tillegg sier at oppstarten av den nye utenlandskabelen til Tyskland (1.400 MW) skal komme i 2018 og til Storbritannia (1.400 MW) i 2020, på toppen av den kommende 700 MW-kabelen fra Norge til Danmark, vil man kunne eksportere hele det forventede nordiske kraftoverskuddet på 40 TWh, sier Botnen.

Kabelkapasitet løfter prisene
Nettoresultatet av den nye kabelkapasiteten er at de nordiske kraftprisene vil holde seg cirka 4 euro under marginalkostnaden for kullkraft fram til 2018, for så å heves til omtrent 3 euro over marginalkostnaden for kullkraft når utenlandskabler med høy kapasitet kommer på plass.

Han tror at vannkraftprodusentene i Sør-Norge vil kunne oppnå priser på kullmarginalen i årene fram til 2018, og høyere enn kullmarginalen når kablene er bygget. Årsaken er at vannkraftprodusentene kan stenge ned produksjonen nattestid, og dermed slippe kollaps i natteprisene.

– I nordiske prisområder med god reguleringskapasitet på over 50 prosent, som i Norge, vil man kunne oppnå priser på omtrent 2 euro over systemprisen, sier Botnen.

Kan få prishopp på elsertifikater
Når det gjelder grønne sertifikater sier Botnen at dette er et av de få bull-markeder i dagens situasjon. Men den politiske risikoen i dette markedet er svært stor, og likviditeten er svært lav.

Årsaken til dette er at dagens kraft- og elsertifikatpriser er for lave til å gjøre vindkraft lønnsomt. Botnen venter derfor at det vil bli en kraftig oppbremsing av nye prosjekter i dette markedet i de kommende årene.

Dagens elsertifikatoverskudd er på rundt 11 millioner sertifikater, eller 11 TWh, og Markedskraft venter at dette skal ned til 4-5 millioner i 2015-16.

– I sum må vi regne med en viss stopp i vindkraftutbyggingen i Norge og Sverige, og det kan skape en prisspike i 2016-17, sier Botnen.

Faren er at hele systemet kommer i vanry hvis man får galopperende priser, og at man på grunn av dette kan få en kontrollstasjon som blir helt annerledes enn det markedet venter, sier Botnen.

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
Oslo, Thursday, 11 October 2012


Flere nettselskap må sette opp nettleien fra 2018

Tre av fire strømkunder må regne med økt nettleie neste år. Det viser en undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter. Årsaken er store investeringer i strømnettet.

Les mer

Væromslag førte til 15 prosent lavere kraftproduksjon i Norge

Norge får mellom 95 og 97 prosent av sin strøm fra vannkraftverkene. Så lenge det er nok vann i vannmagasinene kan kraftproduksjonen økes og senkes for å tilpasses etterspørselen.

I forrige uke ble det brukt markant mindre av vannreservene enn i uken før, og fyllingsgraden på landsbasis ligger nå på 78,1 prosent.

Les mer

Verdens største flytende solpark produserer strøm

Kinas største vannkraftselskap har investert rundt 1,2 milliarder kroner i prosjektet. I går kunne anlegget produsere strøm.

Les mer

Stortingsflertallet kan vedta skjerming av små nettselskap

Senterpartiet la fredag frem et lovforslag i Stortinget som sikter mot å skjerme små nettselskap med færre enn 30.000 kunder fra det såkalte funksjonelle skillet

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]