24.09.2013

Markedskraft jekker kraftoverskudd til 53 TWh i 2020

Foto: Gudbrandsdal Energi - Vinkelfallet kraftstasjon


10 cm over-ikon(Montel) På grunn av energieffektiviseringsdirektivet vil forbruket i Norden bli redusert med rundt 8 TWh i 2020, noe som vil løfte det nordiske kraftoverskuddet til 53 TWh, ifølge Markedskraft-analytiker Olav Botnen.– Vi har justert ned våre forbruksprognoser for Norden en del i forhold til den banen vi fulgte før. For Norden under ett har vi nedjustert med 8 TWh i 2020. Dermed øker kraftoverskuddet i 2020 til 53 TWh, sier Botnen til Montel.Markedskraft har i sin siste langtidsprognose justert anslaget sitt for effektene av EUs mål om å øke energieffektiviseringen med 20 prosent innen 2020, sammenlignet med en bussiness as usual-fremskrivning for år 2020 foretatt i 2007.I tillegg til lavere forbruk på grunn av mer effektiv bruk av energi, har Markedskraft også lagt til 1 TWh økt vindkraftproduksjon i forhold til sin forrige prognose, slik at anslaget for det nordiske kraftoverskuddet har gått fra 44 til 53 TWh.

Botnen understreker at anslaget for effekten av energieffektiviseringsdirektivet er usikker.

– Tallet på kraftoverskuddet er også en teoretisk størrelse. Det er ikke all denne kraften som vil bli produsert, fastslår Botnen.

Tynger prisene
Markedskraft regner med kraftpris-nivåer i Norden i underkant av 35 EUR/MWh for årene frem mot de store 1400 MW-kabelprosjektene igangsettes, for deretter å se en stigning gradvis mot 41 EUR/MWh etter at de nye kabelforbindelsene er på luften.

I forhold til juni-prognosen har Markedskraft justert ned prisbildet med 2-4 EUR/MWh som følge av lavere kullpris-prognose og lavere forbruksprognose.

I kraftmarkedet ble 2020-kontrakten sist omsatt til 39 EUR/MWh.

Mye innelåst kraft
Selv om det stort sett vil være lønnsomt å kjøre kullkraft, vil noe av denne produksjonen bli tatt ut på grunn av overskudd bak flaskehalser. Det er også usikkert om hvor mye kullkraftkapasitet som faktisk vil være igjen i 2020, ifølge analytikeren.

– Det ligger i kortene at det blir en del vanntap og vindtap på veien ettersom mye av kraftproduksjonen vil være innesperret bak flaskehalser. I praksis vil det ikke være mulig å levere alt til markedet, man blir ikke kvitt så store overskuddsvolumer selv med nettforsterkninger, sier Botnen.

Både i Sverige og i Danmark kan det bli perioder der vindmøller må slås av fordi produksjonen vil overstige etterspørselen og muligheten til å eksportere kraften ut av områdene.

– Vi snakker om 13 prosent overskudd i dette basis-scenarioet. Da forutsetter vi at målene i det svensk-norske elsertsystemet går i boks, i tillegg til de offisielle danske og finske planene om økt vindkraftproduksjon og annen fornybarproduksjon, sier Botnen.

Usikkerhet om svenske reaktorer
Markedskraft regner også med at den finske Olkiluoto 3-reaktoren (1.600 MW) kommer i drift i 2016. Det er heller ikke noe hjelp å hente fra industrien, der det for eksempel har kommet forbrukskutt i papirindustrien fram til i sommer.

– Er det mulig at politikerne vil justere støttesystemene eller målene hvis man virkelig går mot et så stort overskudd?

– Det er ikke så mange frihetsgrader. Målet i elsertifikatsystemet er låst, og her er kun finjustering mulig uten politiske grep. Olkiluoto 3 vil også komme på lufta, og de svenske reaktorene regner vi med vil levere rundt 68 TWh i året, sier Botnen.

De svenske reaktorene er det største usikkerhetsmomentet, ifølge Botnen, da disse nå begynner å bli gamle og dermed har lavere tilgjengelighet enn tidligere.

Men i og med at både fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet er vedtatt på EU-nivå, gjør det at det er vanskelig for de nordiske landene å legge om kursen for å justere politikken hvis kraftoverskuddet faktisk blir så stort, påpeker Botnen.

– Det begynner å lukte svidd når man kommer i slike overskuddsnivåer. Hva er nytten med å gjøre så store investeringer hvis man ikke får benyttet seg av all produksjonen? Hvis man får bygd nok eksportkabler vil det derimot ha et formål, sier Botnen.

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
15:13, Monday, 23 September 2013


Related news:




Kraftig økning i magasinfyllingen

Forrige uke ble våt. Totalt kom det mer enn dobbelt så mye som normalt. De siste ukenes enorme nedbørsmengder har påvirket magasinfyllingen betydelig.

Les mer

Markedskommentar uke 38 2018

Høsten har for alvor gjort sitt inntog denne uken og med høsten kommer vind og regn, men også lavere temperaturer og økt forbruk.

Les mer

Høstregnet gir lavere strømpriser

Mens fyllingsgraden i vannkraftmagasinene går opp, er strømprisene på vei ned – i alle fall på kort sikt. Prisene har falt kraftig de siste to ukene.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2018

Denne uken har vært preget av kraftig nedgang i CO2-kvotemarkedet, noe bedret hydrologisk balanse og konkurs for en stor aktør på Nasdaq-børsen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?