21.07.2016

Må tilpasse oss lave priser

Lave kullpriser og lave CO2-priser er hovedårsaken til de lave kraftprisene. I tillegg kommer økningen av ny fornybar energi. Ifølge vattenfalls strategisjef, må kraftprodusentene venne seg til de lave prisene.

(Europower) Strøm er nå solgt billigere på børsen enn det koster å produsere den. - Lave priser må vi både venne oss til og tilpasse oss til, sier Andreas Regnell, strategisjef i Vattenfall.

På Vattenfalls nettsider kommenterer strategisjefen årsaken til de lave prisene. I første rekke knytter det seg til prisutviklingen på kull og CO2-kvoter, og dernest økningen av ny fornybar energi.

- Det er prisen på kull og CO2 som i hovedsak bestemmer prisen på elektrisitet i Europa, og indirekte også i Skandinavia. I dag begynner imidlertid også fornybar produksjon å få betydelig innflytelse over prisen når kull og gasskraften ikke er nødvendig å matche strømforbruket, sier Regnell. Han peker deretter på tre årsaker til at kullprisene er presset, og dermed også kraftprisene.

1. Tidligere trengte supermakten Kina å importere 2-3 prosent av kullet til eget bruk. Med en oppbremsing i kinesisk økonomi, dekker de nå hele sitt forbruk selv.

2. Skifergassen i USA endret spillereglene dramatisk i energimarkedet. Det gigantiske amerikanske markedet ble i prinsippet selvforsynt og overskuddet gikk ut i åpent marked.

3. Prisen på klimagassutslipp har falt fra 30 euro per tonn til EUR 5 per tonn.

- Så lenge kvoter koster så lite, og det er lavpris på kull, vil kraftselskapene brenne kull, fordi det er billigere enn å brenne gass, sier Regnell, og minner om at det stadig kommer mer sol- og vindkraft inn som erstatter mye av gasskraften.

Ingen økt etterspørsel

Tidligere var det ventet at etterspørselen ville øke igjen når det meste hadde rettet seg etter finanskrisen i 2008. Det gjør det ikke.

- Det meste tyder på at etterspørselen etter energi vil holde seg på dagens nivå i årene som kommer, mens det er betydelig overkapasitet i elektrisitet. Det nærmer seg en smertefull overgang for mange kraftselskaper i Europa, med fortsatt store tap på eiendeler som et resultat, varsler den tyske energiekspert Frank Krönert ved konsulentselskapet Sweco.

Usikkert fremover

Hva så med fremtiden? Vi kan ikke vente de store løftene i prisene fremover, selv om det er en del usikkerhetsfaktorer. Kontrakten for 2025 handles til 23 euro/MWh.

- I tre til fem år, kan vi gi ganske gode spådommer fordi det rett og slett ikke har tid til å endre mye. Men du kan ikke forutsi hvor europeisk energipolitikk går videre inn i fremtiden. Vil ETS skal strammes? Venter felles europeiske avgjørelser, og det blir nasjonale løsninger? Mange parametere må være priset inn i ligningen, og ingen kan se inn i fremtiden, sier Regnell.

Han peker også på at kraftprodusenter av økonomisk grunner kan komme til å fase ut produksjon tidligere enn antatt. Det kan gi endret prisbilde, men også endret forsyningssituasjon.

- Nedleggelsen av fire atomreaktorer i Sverige, kommer for eksempel tidligere enn planlagt fordi skatter og avgifter tynger på kostnadssiden. Fire stengte reaktorer kan vi takle, men en rask nedleggelse av flere eksisterende anlegg vil føre til underskudd av elektrisitet når etterspørselen er størst, sier Regnell.

Må venne oss til lave priser

- Ingen vet sikkert hva du kan forvente, men en ting er sikkert: Hvis produsentene ikke selge varene sine, sette ned virksomheten. Det krever både kjøpere og selgere for et marked for å fungere. Etter hvert vil markedet ende opp i en situasjon der det er en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Hvor lang tid det tar, kan ingen si i dag, men flere faktorer tyder på at balansen blir bedre i 2025, delvis på grunn av den tyske avvikling av atomkraft og kull, sier Regnell.

Samtidig peker han på usikkerhetsfaktoren rundt prisutviklingen på kull og gass.

Det som er helt klart er at aktørene i bransjen må venne seg til lave kraftpriser.

- Det er klart at vi må venne oss til lave priser og tilpasse vår virksomhet til å overleve i et slikt miljø. Hvis det viser seg at vi tok feil, og prisene går opp i stedet, kan vi dra nytte av det, men det er ingenting vi kan stole på, sier han.

Bytte av strømmålere har vært en suksess

97 prosent av alle målepunkter i Norge har fått ny strømmåler per januar 2019, ifølge ny statusrapport fra NVE. Investeringskostnadene er også 1 milliard kroner lavere enn forventet.

Les mer

Markedskommentar mai 2019

Hydrologisk balanse var tidlig i mai dårligere enn på samme tid enn i fjor. Nedbør de siste dagene samt varsler om mer nedbør fremover vil dog være med å bedre denne.

Les mer

Markedskommentar uke 19 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 40 og 43 øre/kWh, mot 28-40 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Bygger Nordens største batteri

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy bygger Nordens største batteri til 3,5 millioner euro i vindparken Viinamäki i Finland.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?