01.10.2013

Europower: Må selge sentralnettet

mann+i+høyspent9,3 prosent av det norske sentralnettet er eid av andre aktører enn Statnett. De kan bli pålagt å selge når EUs tredje energimarkedspakke blir innført i Norge.

Haakon Barstad

Haakon Barstad Journalist i Europower

Alle aktører utenom Statnett som eier deler av sentralnettet, kan bli pålagt å selge kraftlinjene. Bakgrunnen er et EU-direktiv.

Regjeringen sendte denne uka ut et høringsbrev med forslag til endringer i energiloven. Årsaken er EUs tredje energimarkedspakke, et direktiv som vil kreve endringer i hvordan Norge organiserer kraftbransjen.

En av endringene er at ingen andre enn systemoperatør, altså Statnett, skal drive sentralnettet.

– Direktivet setter nye og strengere krav til organiseringen av nettvirksomheten på transmisjonsnivå. Som hovedmodell har direktivet nye krav om eiermessig utskilling av transmisjonssystem, heter det i høringsbrevet fra Olje- og energidepartementet.

I denne sammenheng tilsvarer begrepet transmisjonsnivå det samme som sentralnettet.

Åtte selskaper

Ifølge NVEs siste oversikt over sentralnett-eiere, er det i tillegg til Statnett åtte selskaper som eier sentralnett-linjer.

Disse åtte er BKK Nett (213 kilometer), Eidsiva Nett (86 km), Haugaland Kraft (13 km), Lyse Elnett (177 km), SFE Nett (257 km), SKL Nett (67 km), Tafjord Kraftnett (30 km) og Troms Kraft Nett (158) - til sammen 1001 kilometer.

Til sammenligning viser den samme oversikten at Statnett eier 9759 kilometer sentralnett. Det betyr at de åtte andre selskapene samlet sett eier 9,3 prosent av sentralnettet.

I høringsbrevet understreker departementet at direktivet ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, men at endringene i energiloven sendes ut på høring allerede nå av hensyn til fremdrift i «… den nasjonale gjennomføringen. »

Blir direktivet gjeldende i Norge, vil de åtte selskapene enten bli pålagt å selge sine 1001 kilometer med sentralnett, eller organisere eierskapet på en annen måte.

Selge eller eie

Høringsbrevet kommer inn på to mulige modeller for hvordan dette skal gjøres. Den første er et «eiermessig skille». Det betyr i praksis at selskapene som eier sentralnett, må selge. Og da er det kun én aktuell kjøper, nemlig Statnett.

Den andre modellen er en «uavhengig systemoperatørmodell». Det innebærer at selskapene som eier sentralnett, beholder eierskapet til kraftlinjene, men da kun som finansielt eierskap. Alle funksjoner som drift, vedlikehold, videreutvikling og planlegging må overlates til Statnett.

Regjeringen går i utgangspunktet inn for den første modellen, som betyr at alt sentralnett må selges til Statnett, men de ønsker høringskommentarer fra bransjen på begge modellene.

– Slik vi leser høringsnotatet har departementet hovedfokus på eiermessig skille, sier Hans Olav Ween, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge.

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt allerede i 2009, og Ween sier at det er på tide å få avklart hvilke konsekvenser direktivet vil få i Norge.

– Tiden er nå overmoden for å få en avklaring på de mange viktige spørsmålene som følger av den tredje energimarkedspakken. Lovendringene OED foreslår vil potensielt få betydelige konsekvenser både for regulering av energisektoren, reguleringsmyndigheten og eierspørsmål knyttet til transmisjonsnettet, sier han.

Kraftig økning i magasinfyllingen

Forrige uke ble våt. Totalt kom det mer enn dobbelt så mye som normalt. De siste ukenes enorme nedbørsmengder har påvirket magasinfyllingen betydelig.

Les mer

Markedskommentar uke 38 2018

Høsten har for alvor gjort sitt inntog denne uken og med høsten kommer vind og regn, men også lavere temperaturer og økt forbruk.

Les mer

Høstregnet gir lavere strømpriser

Mens fyllingsgraden i vannkraftmagasinene går opp, er strømprisene på vei ned – i alle fall på kort sikt. Prisene har falt kraftig de siste to ukene.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2018

Denne uken har vært preget av kraftig nedgang i CO2-kvotemarkedet, noe bedret hydrologisk balanse og konkurs for en stor aktør på Nasdaq-børsen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?