14.03.2013

Kraftoverskudd øker politisk risiko i elsertmarkedet

(Montel) Et stadig økende kraftoverskudd vil øke den politiske risikoen for at det blir gjort endringer i elsertifikatsystemet, mener Alexandra Bech Gjørv, styreleder i Eidsiva.

– Det er vanskelig å se hva man kan gjøre mer med støtteordninger, og rammevilkårene ligger i utgangspunktet fast. Men min mangeårige erfaring tilsier at hvis det blir en fundamental ubalanse i markedet, så skaper det likevel en uro rundt stabiliteten til politiske rammevilkår. Det må alle som skal investere for 15, 20 eller 50 år ta innover seg, sier Gjørv til Montel.

Hun deltar på Energi Norges vinterkonferanse i Budapest og i sitt foredrag onsdag kveld framholdt Gjørv utsiktene til et stort norsk og nordisk kraftoverskudd.
Med utsikter til lave fremtidige kraftpriser kombinert med lave elsertpriser må kraftselskapene vurdere nøye hvilke prosjekter de skal bygge ut.

Hvert enkelt prosjekt må derfor regnes hjem med en politisk risikomargin, og denne politiske risikoen øker når kraftoverskuddet øker. Årsaken er at sjansen for endringer i systemet øker, hvis misforholdet mellom forbruk og produksjon blir for stor, mener Gjørv.

Gjørv kalte det politisk skapte kraftoverskuddet en ”kreativ ubalanse”, og et nøkkelspørsmål er om det kommer mer kraftetterspørsel for å balansere dette ut.

– Ingen vet akkurat hvordan dette blir. Men vi ser at i det norske markedet, som er forholdsvis innelåst, så gjør dét at man bygger ut mer kraft enn man etterspør, garantert at prisen går ned. Det er ikke bra for de kommunale eierne, eller for Jens Stoltenbergs lommebok, sa Gjørv.

Skeptisk til industrivekst
Statssekretær Ane Kismul (Sp) i OED understrekte i sitt foredrag flere ganger at nytt industriforbruk og elektrifisering av sokkelen skulle ta unna for deler av den nye kraftproduksjonen.

Gjørv på sin side, som har lang industriell erfaring fra blant annet konsernledelsen i Hydro, er ikke like optimistisk med tanke på nyetableringer av industri i Norge.

– Man kan ikke basere seg på at kraftkrevende industri kommer løpende til Norge. Det tar lang tid. Og bedriftene må også forholde seg til usikkerhet rundt valuta, arbeidskraftkostnader og så videre. Kraftpriser er bare en av mange innsatsfaktorer for dem, påpeker Gjørv.

Hun mener også at klimaeffekten ved å få ny industrivirksomhet i Norge er vanskelig å regne hjem.

– Problemet med ny industri er at den ikke har noen åpenbar klimaeffekt i Norge. Det er det jo transportsektoren og offshorenæringen som i hovedsak kan gi.

Jeg sier ikke at industrien ikke bidrar til CO2-reduksjoner, men det er i alle fall vanskelig å regne det hjem i Norge, mener Gjørv.

Hun etterlyser en mer helhetlig strategi for hvordan klimamålene faktisk skal nås, og hvordan den nye, grønne kraften i Norge reelt skal bidra til en miljøgevinst. Elektrifisering av transport- og oljesektoren, kombinert med økt eksport av kraft kan gi etterspørselsstimulans som kan matche det økte tilbudet og gi en god klimaeffekt.

– Derfor må man politisk se på beslutningene i sin helhet, og ikke bare innenfor et snevert sektorsyn, sier Gjørv.

Mitt budskap er ganske enkelt, men det er jo det at elektrifisering, og økt eksport av kraft kan gi både en bra etterspørselsstimulans som kan matche tilbudet og gi god klimaeffekt, og derfor må man politisk samle kraft å se de beslutningene i sin helet, og ikke bare innen for det snevre sektorsynet.

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
09:01, Thursday, 14 March 2013


Related news:

Bytte av strømmålere har vært en suksess

97 prosent av alle målepunkter i Norge har fått ny strømmåler per januar 2019, ifølge ny statusrapport fra NVE. Investeringskostnadene er også 1 milliard kroner lavere enn forventet.

Les mer

Markedskommentar mai 2019

Hydrologisk balanse var tidlig i mai dårligere enn på samme tid enn i fjor. Nedbør de siste dagene samt varsler om mer nedbør fremover vil dog være med å bedre denne.

Les mer

Markedskommentar uke 19 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 40 og 43 øre/kWh, mot 28-40 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Bygger Nordens største batteri

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy bygger Nordens største batteri til 3,5 millioner euro i vindparken Viinamäki i Finland.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?