14.03.2013

Kraftoverskudd øker politisk risiko i elsertmarkedet

(Montel) Et stadig økende kraftoverskudd vil øke den politiske risikoen for at det blir gjort endringer i elsertifikatsystemet, mener Alexandra Bech Gjørv, styreleder i Eidsiva.

– Det er vanskelig å se hva man kan gjøre mer med støtteordninger, og rammevilkårene ligger i utgangspunktet fast. Men min mangeårige erfaring tilsier at hvis det blir en fundamental ubalanse i markedet, så skaper det likevel en uro rundt stabiliteten til politiske rammevilkår. Det må alle som skal investere for 15, 20 eller 50 år ta innover seg, sier Gjørv til Montel.

Hun deltar på Energi Norges vinterkonferanse i Budapest og i sitt foredrag onsdag kveld framholdt Gjørv utsiktene til et stort norsk og nordisk kraftoverskudd.
Med utsikter til lave fremtidige kraftpriser kombinert med lave elsertpriser må kraftselskapene vurdere nøye hvilke prosjekter de skal bygge ut.

Hvert enkelt prosjekt må derfor regnes hjem med en politisk risikomargin, og denne politiske risikoen øker når kraftoverskuddet øker. Årsaken er at sjansen for endringer i systemet øker, hvis misforholdet mellom forbruk og produksjon blir for stor, mener Gjørv.

Gjørv kalte det politisk skapte kraftoverskuddet en ”kreativ ubalanse”, og et nøkkelspørsmål er om det kommer mer kraftetterspørsel for å balansere dette ut.

– Ingen vet akkurat hvordan dette blir. Men vi ser at i det norske markedet, som er forholdsvis innelåst, så gjør dét at man bygger ut mer kraft enn man etterspør, garantert at prisen går ned. Det er ikke bra for de kommunale eierne, eller for Jens Stoltenbergs lommebok, sa Gjørv.

Skeptisk til industrivekst
Statssekretær Ane Kismul (Sp) i OED understrekte i sitt foredrag flere ganger at nytt industriforbruk og elektrifisering av sokkelen skulle ta unna for deler av den nye kraftproduksjonen.

Gjørv på sin side, som har lang industriell erfaring fra blant annet konsernledelsen i Hydro, er ikke like optimistisk med tanke på nyetableringer av industri i Norge.

– Man kan ikke basere seg på at kraftkrevende industri kommer løpende til Norge. Det tar lang tid. Og bedriftene må også forholde seg til usikkerhet rundt valuta, arbeidskraftkostnader og så videre. Kraftpriser er bare en av mange innsatsfaktorer for dem, påpeker Gjørv.

Hun mener også at klimaeffekten ved å få ny industrivirksomhet i Norge er vanskelig å regne hjem.

– Problemet med ny industri er at den ikke har noen åpenbar klimaeffekt i Norge. Det er det jo transportsektoren og offshorenæringen som i hovedsak kan gi.

Jeg sier ikke at industrien ikke bidrar til CO2-reduksjoner, men det er i alle fall vanskelig å regne det hjem i Norge, mener Gjørv.

Hun etterlyser en mer helhetlig strategi for hvordan klimamålene faktisk skal nås, og hvordan den nye, grønne kraften i Norge reelt skal bidra til en miljøgevinst. Elektrifisering av transport- og oljesektoren, kombinert med økt eksport av kraft kan gi etterspørselsstimulans som kan matche det økte tilbudet og gi en god klimaeffekt.

– Derfor må man politisk se på beslutningene i sin helhet, og ikke bare innenfor et snevert sektorsyn, sier Gjørv.

Mitt budskap er ganske enkelt, men det er jo det at elektrifisering, og økt eksport av kraft kan gi både en bra etterspørselsstimulans som kan matche tilbudet og gi god klimaeffekt, og derfor må man politisk samle kraft å se de beslutningene i sin helet, og ikke bare innen for det snevre sektorsynet.

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
09:01, Thursday, 14 March 2013


Related news:

Nå er vannmagasinene 83,2 prosent fulle

Vannkraften er både en fornybar og fleksibel energikilde. Så lenge det er nok vann i magasinene kan strømproduksjonen justeres i takt med behovet og strømprisene.

Les mer

Omsetter for 19,9 millioner pr. ansatt

Olje- og gassbransjen er Norges største og viktigste bransje, og det er ingen som kommer i nærheten av de enorme beløpene som dras inn fra virksomheten i Nordsjøen. Faktisk er Norges nest største næring, næringen som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassbransjen.

Les mer

Grønne skatter reduserer olje- og gassetterspørselen allerede før de innføres

SSB-forskeren Halvor Briseid Storrøsten har i en ny forskningsstudie undersøkt hvordan nye skatter og avgifter på utslipp påvirker utslippene.

Som en del av arbeidet har han utviklet en dynamisk modell som viser hvordan omstillingen av elektrisitetssektoren påvirkes på veien mot utslippssamfunnet.

Les mer

Brannfarlig nattvask i over 500.000 hjem

I tre av ti norske hjem blir vaskemaskin eller oppvaskmaskin brukt nattestid eller når ingen er hjemme. En av åtte setter også tørketrommelen i gang før de legger seg eller forlater boligen. Nå advarer brannfaglige eksperter mot denne praksisen.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]