11.12.2014

Kraftig økning i norsk solkraft

Grafen viser den årlige installerte solcellekapasiteten i Norge målt i kWp - kiloWatt-peak. Den mørkeblå fargen viser lukkede private anlegg, mens den lyseblå viser anlegg koblet til nett. Opprinnelig illustrasjon: Multiconsult, forenklet av Europower

(Eurpower) Norsk solkraft har hatt en nærmest en eksplosiv økning i 2014. Fra og med i dag kan innbyggere i Oslo få dekket 40 prosent av kostnadene om de investerer i solceller.

Den installerte solcellekapasiteten i 2014 ligger skyhøyt over de foregående år.

– Dette er foreløpige tall, de endelige tallene for 2014 kommer til å ligge betydelig høyere, sier Øystein Holm.

Han jobber i Multiconsult og har utarbeidet grunnlagstallene på oppdrag for IEA (Det internasjonale energibyrået). Den mørkeblå fargen i grafen viser lukkede private anlegg, mens den lyseblå viser solkraftanlegg koblet til nett. Som grafen illustrerer er det den siste kategorien som har tatt av i 2014.

Enheten som er brukt er kWp, hvor p-en står for peak.

– Det er en standardenhet for solkraftanlegg. Det sier noe om maksimal effekt under rimelig optimale forhold. Det er den internasjonale standarden for å angi effekt på ulike typer solkraftanlegg, forklarer Holm.

Ny ordning i Oslo fra i dag

Den enorme veksten i 2014 har utgangspunkt i et forholdsvis lavt nivå. Statistikken kan likevel være en indikator på den videre utviklingen av solkraft i Norge, men Holm tør ikke å framskrive utviklingen.

– Jeg håper utviklingen vi ser er starten på noe spennende, men det er veldig vanskelig å spå hvordan utviklingen blir i 2015. Jeg tror utviklingen i stor grad vil være avhengig av om myndighetene stimulerer markedet eller ikke, sier Holm.

I forhold til land som Sverige og Tyskland er norske solkraftsubsidier nærmest ikke-eksisterende. Én ordning har imidlertid kommet på plass i dag.

Fra 10. desember kan innbyggere i Oslo søke kommunene om å få dekket inntil 40 prosent av totalkostnadene ved installering av solkraftanlegg. Kampanjen er rettet mot eiere av småhus med 1-4 boenheter. Kommunen har satt av 2 millioner kroner til formålet. Når summen er brukt opp skal støtteordningen evalueres.

Subsidier avgjør

Holm sier markedet for solceller i Norge foreløpig er lite.

– I den grad det finnes et marked, er det knyttet til bygg der det er høye miljøambisjoner. De som vil bygge nullutslipps-hus tar i bruk solceller, men utover det er det ikke noe modent solkraftmarked i dag, sier Holm.

– Så du ser ikke for deg en mangedobling i årene framover, tilsvarende det som har vært i 2014?

– Tidoblingen i tilkoblede anlegg fra i fjor til i år, er et resultat av at vi nærmest startet på null i fjor. Jeg tror ikke vi skal regne med like sterk vekst videre uten at rammebetingelsene blir bedre, sier han.

Holm har kun tall på anlegg som allerede er koblet til nettet. Hvor mange anlegg som er under planlegging og bygging, har ingen oversikt over.

– Men alle plusshus av ymse slag trenger å ta i bruk solceller for å nå målene, sier han.

Størst og flest i 2014

Multiconsults oversikt over de ti største solkraftanleggene i Norge, viser at anleggene koblet til i 2014 dominerer både i antall og størrelse. Tilkoblingsår i parentes:

  • Asko Vestby 370 kWp (2014)
  • Powerhouse Kjørbo 312 kWp (2014)
  • Kiwi Auli 158 kWp (2014)
  • Fornebu Senter 150 kWp (2014)
  • Økern Sykehjem 130 kWp (2014)
  • Låven Evenstad 70 kWp (2013)
  • Oseana Kunst- og kultursenter 64 kWp (2011)
  • Lerkendal Innovassjonssenter 27 kWp (2013)
  • Stadionkvartalet Drammen 17 kWp (2014)
  • Schneider Electric 14 kWp (2013)

På tross av Norges nordlige plassering, er produksjonseffekten i solceller bare mellom 5 og 10 prosent lavere enn i Tyskland. Lav temperatur, vind som gir lufting, lav luftfuktighet og lite forurensing er faktorer som er positiv for produksjonen.

Europower
Haakon Barstad

Vindmøller dekket 130% av dansk døgnforbruk

Vindmøller produserte søndag for første gang mer strøm enn danskene hadde bruk for over et helt døgn, ifølge foreløpige tall fra Energinet.

Les mer

Markedskommentar september 2019

I denne markedskommentaren for september 2019 ser vi at det er en bedring i hydrologisk balanse og at den totale strømregningen til forbrukeren ligger an til å bli noe lavere i 2019 enn den var i 2018.

Les mer

Markedskommentar uke 37 2019

Denne uken har terminmarkedet for kraft steget kraftig etter usikkerhet rundt fransk kjernekraftproduksjon og produksjonskutt ved det nederlandske gassfeltet Groningen. Spotprisene har til forskjell fra terminmarkedet vært langt mer stabile og spotprisene har holdt nivået fra forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 36 2019

Denne uken har vært preget av mye vind og ditto nedbør. I Norge er det 166 prosent av normal nedbør og i Sverige er det kommet over dobbelt av normalen for årstiden. Dette har ført til en forbedret energibalanse og lavere fremtidspriser.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?