05.02.2013

Kildahl: Fallitt hvis kull og vind blir svaret

 


(Montel) CO2-systemet har feilet, og det er en fallitt hvis kull- og vindkraft vil stå for energiproduksjonen i Europa fremover, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Eon.– Det er en fallitt hvis det er kull og vind som blir svaret, noe som per i dag er situasjonen, sier Kildahl til Montel.

Montel treffer Kildahl på hovedkontoret i Düsseldorf, der den tidligere Statkraft-direktøren nå er ansvarlig for hele Eons kraftproduksjon.

Eon sliter sammen med de andre europeiske kraftprodusentene med et marked preget av lave kraftpriser, koblet sammen med lave CO2-priser og høye gasspriser. Dette gjør at toppmoderne gasskraftverk står stille i stadig flere timer av året, mens mer forurensende kullkraftverk produserer mer.

Kildahl sier Eon nøye vurderer hvilke kraftverk det er lønnsomt å ha i drift fremover. Blant annet vurderer de å legge et to år gammelt høyeffektivt gasskraftverk i tyske Irrsching i møllpose, hvis de ikke i løpet av neste halvåret får en avtale med tyske myndigheter som gir selskapet betalt for å levere balansekraft.

– Paradokset er at Irsching ligger i Sør-Tyskland, der det tidvis er et kapasitetsproblem. Det siste året har vi hatt 200 ”redispatcher” på de to gasskraftverkene i Irsching, sier Kildahl.

Det innebærer at selskapet må justere opp produksjonen på kort varsel for å sikre balansen i nettet.

– Vi taper penger hver gang vi gjør dette, og det kan ikke fortsette. Spørsmålet er hvor mye samfunnet er villig til å betale for at vi skal stille kapasiteten til rådighet, sier Kildahl.

Bunnen ut av CO2
Han sier mye av problemet ligger i at bunnen har falt ut av CO2-markedet, som nå først og fremst drives av spekulanter.

– For få år siden lå prisen på 20 euro/tonn, nå ligger den på fire. Prisen kan gå i null hvis det ikke blir gjort noe med det samlede kvotetaket, sier Kildahl.

Han har ikke tro på at den midlertidige tilbakeholding av 900 millioner kvoter, som EU-kommisjonen foreslår, vil løse utfordringene for CO2-markedet.

– Du kan jo se hva markedet tror (…)Det må nok langt sterkere lut til.

Eon-direktøren peker på problemene dels bunner i at man ikke har én helhetlig energipolitikk i Europa, men at hvert enkelt land opererer med sine egne støttesystemer og sysler med tanker om å innføre ulike former for kapasitetsmarkeder.

En mer konsistent politikk er nødvendig for å vri kraftproduksjonen bort fra kullkraft til et mindre CO2-tungt kraftsystem.

– Jeg mener blant annet at et fungerende gassmarked er en del av løsningen for å få til et skifte i energibruken i Europa.

Stadig mer politisert
Kildahl sier at i forholdet mellom energi og politikk i Europa, så har energifeltet om mulig blitt enda mer politisk.

– Energi er i all hovedsak styrt av politikk. Da må Norge se på hvordan våre energileveranser skal passe inn i det europeiske systemet, og hvordan det skal utvikle seg.

– Så Norge må akseptere lavere gasspriser?

– Det er den mest opplagte måten å gjøre det på. Eller du kan ta del i utviklingen av prosjekter hvor det er behov for det.

Samtidig berømmer Kildahl Statoil for å gå foran i å fornye de langsiktige gasskontraktene.

– Det er ingen tvil om at den tiden som både vi og leverandørene har brukt på å finne løsninger for å modernisere gasskontrakter som ikke er liv laga i dagens markedsregime, har forsinket utviklingen, erkjenner Kildahl.

– Må gi og ta
Han mener Norge må slå fra seg tanken om at man gjennom utenlandskablene skal kjøpe kraft billig og selge den dyrt tilbake, men heller bli en mer integrert del av det europeiske energisystemet.

– Norge er en del av Europa, og en av de viktigste leverandørene av energi til Europa. Man må derfor sikre at det blir et langsiktig avtak av gass i Europa. Du må også tenke at du må gi for å få. Jeg blir litt urolig når jeg ser at utvekslingsforbindelsene blir beskrevet som pengemaskiner. Det høres ikke ut som et veldig balansert bytteforhold mellom to parter, sier Kildahl.

– Det å ta del i og tilby løsninger for det europeiske kraftsystemet aktivt, der tror jeg Norge kan spille en rolle. Men man må ha en balansert tilnærming til dette. Det må også være fordeler for den andre part, ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt. Der skal det utøves klokskap, fortsetter han.

Av Olav Vilnes og Gert Ove Mollestad i Düsseldorf.

news@montel.no

15:44, Tuesday, 5 February 2013


Related news:
Related Companies




Forbrukertilsynet strammer grepet mot strømselgere

Fra nyttår endrer Forbrukerombudet navn til Forbrukertilsynet, og samtidig trer to lovendringer i kraft som hver for seg kan få stor betydning for markedsføring og salg av strøm.

Les mer

Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]