Hjem > Siste nytt > Ikke gitt at det blir et stort kraftoverskudd

Ikke gitt at det blir et stort kraftoverskudd

Thomas Gundersen
Publisert 03.08.2020, sist oppdatert 01.09.2020

Høyspentmaster - kraftoverskudd

(Montel) Selv om de fleste analyser peker mot et stort kraftoverskudd i Norden de neste ti årene, finnes det flere faktorer som kan gi et helt annet bilde, sa analytiker Ole Løfsnæs i Pöyry på Norges Energidager torsdag. Foto: Gudbrandsdal Energi

Han trakk spesielt frem kjernekraften som en joker. Hvis man antar at de seks eldste reaktorene i Norden legges ned innen 2025, med en samlet kapasitet på 4.000 MW, så kan fort Norden ha et underskudd i stedet for et overskudd, sa Løfsnæs.

Et slikt scenario er heller ikke helt usannsynlig, ettersom den nye regjeringen i Sverige har varslet en kraftig økning i avgiftene for kjernekraftverkene, sa han.

Løfsnæs trakk også frem usikkerheten knyttet til ny og ukjent etterspørsel, avvikling av gammel vindkraft og til at Finland bare oppnår 6 TWh av sitt fornybarmål på 7 TWh.

Hvis alle disse faktorene slår inn, kan man i et tenkt scenario ende opp med et underskudd i Norden på 8 TWh i 2025, mot et overskudd på 32,5 TWh uten disse faktorene, sa Løfsnæs.

Et slikt underskudd vil fort snus til overskudd hvis man har et markedsstyrt system der CO2-markedet er viktigste middel for å nå fornybarmålene, sa han, ettersom høye engrospriser da vil gjøre nyinvesteringer i vind- og kjernekraft veldig attraktivt.

– Kjernekraft vil først og fremst være interessant i Finland, ettersom man der har mer gunstige avkastningskrav på grunn av det særfinske Mankala-systemet, sa han.

I et scenario med kryssende virkemidler for å nå klimamålene, med større vekt på nasjonale støttesystemer for fornybar energi, blir situasjonen langt mindre forutsigbar.

– Da kan det være behov for politisk innblanding for å komme seg ut av underskuddssituasjonen, sa Løfsnæs.

Olav Vilnes
olav@montel.no

Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?