29.08.2013

Hovedlinjer for utvikling av sentralnettstariffen vedtatt

OLYMPUS DIGITAL CAMERAKilde: Statnett

Styret i Statnett har vedtatt hovedlinjene for hvordan prising av bruk av det landsdekkende sentralnettet skal utvikles i perioden 2014-2018. Det blir i perioden en økning for alle kundegrupper på grunn av stort investeringsomfang, mens fordelingen mellom kundegrupper blir om lag som i dag.


Statnett står foran store investeringer i oppgradering, nye anlegg og utbedringer i sentralnettet. De neste ti år forventes årlige investeringer i størrelsesorden 5 til 7 milliarder. - Disse investeringene er nødvendige for å trygge forsyningssikkerheten, legge til rette for verdiskaping og gode klimaløsninger, sier konserndirektør Bente Hagem i Statnett.

 

Alle kundene må bidra
-Sentralnettet er en viktig infrastruktur, understreker Hagem. –Nytteverdien er stor for hele samfunnet, og alle må være med på å bidra. Det gjelder både husholdninger, næringsliv, industri og kraftprodusenter.

Vil ha mer differensierte løsninger for store forbrukere
Industrikunder med stort og stabilt forbruk, som samtidig kan være fleksibelt på kort sikt, er i en særstilling blant kundegruppene, og bidrar til sikker drift av kraftnettet. Dette blir enda viktigere i årene fremover, med mer uregulerbar produksjon i kraftforsyningen.

-Vi vil utvikle en ny modell for tariffering av store forbrukere med stabilt forbruk over året. Denne vil premiere kunder som har et stabilt kraftuttak, og kunder som kan kobles ut i krevende situasjoner for kraftnettet. Gunstig lokalisering i forhold til kraftnettet vil også bli premiert. Eksempelvis vil en tradisjonell kraftkrevende industribedrift som kan kobles ut i en kort periode og er lokalisert nær kraftproduksjon, komme gunstig ut. Motsatt vil en lite fleksibel kunde som ligger ugunstig til i nettet, måtte betale relativt mer, uttaler Hagem. Modellen vil utvikles i løpet av neste år.

Dyrere for kraftproduksjon
Kraftproduksjon får økt sin tariff fra 0,8 til 1,2 øre/kWh i 2014, etter at tariffen for denne kundegruppen har stått stille i de siste 4 årene.  -Statnett vil arbeide for å kunne øke denne tariffen ytterligere til 1,8 øre/kWh fra 2015, sier Hagem.  -Et velfungerende kraftnett med tilstrekkelig overføringskapasitet er en grunnleggende forutsetning for investeringer i kraftproduksjon og for å nå vedtatte politiske mål om 26,4 TWh i Norge og Sverige innen 2020. Nettinvesteringene kommer også eksisterende anlegg for kraftproduksjon til gode. Statnetts vedtak innebærer at produsentenes andel av sentralnettskostnadene beholdes på samme nivå i 2014-18 som i dag.

Uendret forbrukstariff for 2014
Selv om trenden vil bli økning i de kommende årene, blir neste års satser for forbrukere uendret. Dette skyldes at det har bygget seg opp en såkalt merinntekt tidligere år som blant annet kommer fra inntekter fra mellomlandsforbindelser. Merinntekten blir betalt ut igjen til forbrukerne gjennom senere års tariffer. Dermed vil sentralnettstariffen for alminnelig forbruk utgjøre i gjennomsnitt  2 øre per kWh (ekskl. mva) også i 2014. Det faktiske beløpet kan variere i forhold til hvor forbruket er lokalisert. Industri med stabilt forbruk over døgnet og året (typisk kraftintensiv industri) betaler i gjennomsnitt ca. 0,9 øre/kWh.


Rapport: Vind- og solkapasitet vil dobles i Sverige før 2030

Fornybarkapasiteten, ekskludert vannkraft, i Sverige er ventet å øke fra 14,8 GW i 2019 til 30,4 GW i 2030, ifølge en ny rapport fra Global Data.

Les mer

Elsikkerhet i Landbruket - Energisenteret

Visste du at nærmere syv av ti branner i landbruket har en elektrisk årsak? Det har Energisenteret i Hunderfossen Eventyrpark tenkt å gjøre noe med.

Les mer

Markedskommentar uke 26 2019

Spotprisene har i uke 26 vært på samme nivå som i forrige uke og har ligget rundt 30 øre/kWh, med mindre variasjoner fra dag til dag.

Les mer

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?