15.09.2014

Grunnvannsituasjonen 9. september 2014

Det våres i GudbrandsdalenKilde: NVE

I august har månedstemperaturen for hele landet ligget 1 ̊C over normalen, og det har vært noe mer nedbør enn normalt. Foto Gudbrandsdal Energi

I begynnelsen av måneden var det lav til svært lav grunnvannstand flere steder langs kysten i Sør- Norge, områder i Trøndelag og i store deler av Nord-Norge. I sørlige fjelltrakter og på Østlandet var grunnvannstanden lav til normal. Kortvarige, men kraftige nedbørperioder har ført til midlertidig høy til svært høy grunnvannstand mange steder i landet. Grunnvannstanden er nå høy flere steder på Sør- og Sør-Vestlandet, mens den igjen er lav i områder langs Mørekysten, i Trøndelag og i Nordland.

Månedstemperaturen for august lå 1 ̊C over normalen og det var relativt varmest i Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Nedbøren utgjorde 120% av normalen og det var relativt våtest i Østfold, der det var ca. tre ganger normal nedbør for årstiden. Det var relativt tørrest i Nordland med 50% av normalen (met.no , august 2014).

I Sør-Norge har perioder med nedbør ført til økt grunnvannstilsig flere steder, særlig i nord-østlige områder og på Sør-Vestlandet (se fig 1, Dombås og Jæren). I sørlige fjelltrakter viser flere observasjoner økt grunnvannsnivå i løpet av måneden etter å ha hatt lav grunnvannstand gjennom stort sett hele sommeren. Her er grunnvannstanden nå nær normal de fleste steder. På Sørlandet og Sør-Vestlandet har nedbør ført til at grunnvannstanden er høy til svært høy i flere områder i overgangen til september. Lengere nord på Vestlandet kom det mye nedbør i løpet av få dager i midten av måneden. Det førte til raskt og betydelig grunnvannstilsig (se fig 2, Ørskogfjellet), men grunnvannstanden har sunket mot slutten av måneden og er nå lav for årstiden.

I sørlige og indre strøk i Trøndelag var grunnvannstanden normal i overgangen juli/august. Kortvarige, men kraftige nedbørsperioder førte til midlertidig høy til svært høy grunnvannstand i midten av måneden. Lenger nord og i kystnære strøk i Trøndelag har grunnvannstanden vært lav til normal gjennom hele sommeren, men nedbør i løpet av måneden har periodevis gitt høyere grunnvannstand også her. I overgangen til september er grunnvannstanden fremdeles lav i enkelte områder.

I Nordland viser observasjoner og modellerte verdier at det har vært lav grunnvannstand over en lengre periode, stedvis svært lav. Månedsnedbøren for august har ligget godt under normalen, og i begynnelsen av september er det lav grunnvannstand for årstiden flere steder, særlig lengst sør (Se fig 3, Svenningdal og Skjomen). I Troms og Finnmark har nedbør ført til normal til høy grunnvannstand flere steder og den er nå stort sett nær normalt for årstiden..

 

Kart - grunnvannstand 09.09.2014 Kilde:senorge.no


Se større kart.

 

Forklaring til kart om grunnvannstilstand pr. 09.09.2014

Kartene viser aktuell grunnvannstand i forhold til gjennomsnittlig grunnvannstand for samme dato i perioden 1981-2010. Fargene i bakgrunnen er baserte på beregninger med en hydrologisk modell (HBV) som ut fra arealfordelte meteorologiske data beregner vannbalansen i landskapselement med størrelse 1 km2. Sirklene representerer virkelige observasjoner fra NVEs stasjonsnett.

Klasseinndelinger er: Svært høy (over 95 % persentil); Høy (mellom 75 og 95 % persentil); Normal (mellom 25 og 75 % persentil); Lav (mellom 5 og 25 % persentil); Svært lav (under 5 % persentil). Svært lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 år eller mer mellom hver gang grunnvannstanden på denne tiden av året er like lav.

 

Figur 1. De svarte linjene viser grunnvannstand fra 01.09.13 til 09.09.14 for målestasjonene Dombås i Oppland og Jæren i Rogaland. De grønne linjene viser 25% og 75% persentil.


 

 

Figur 2 Viser grunnvannstand fra 01.08.14 til 09.09.14 for målestasjonen Ørskogfjellet i Møre og Romsdal. Figuren viser raskt og betydelig grunnvannstigning etter en nedbørsperiode i midten av august.


 

 

Figur 3. De svarte linjene viser grunnvannstand fra 01.09.13 til 09.09.14 for målestasjonen Svenningdal og Skjomen i Nordland. De grønne linjene viser 25% og 75% persentil.


 

__________________________________________________________

Bakgunnsinformasjon om grunnvannstand

Hva er grunnvannstand?

Avstand fra jordoverflaten til det nivået hvor alle porene i jorda er fylt med vann.

Hvorfor varierer grunnvannstand?

Grunnvannstand varierer gjennom året og gjenspeiler en balanse mellom tilførsel og tap av vann i jord. Under naturlige forhold skjer tilførsler gjennom nedbør, regn og/eller vann fra snøsmelting, og tap skjer gjennom fordamping og drenering til vassdragene. Mesteparten av vannet som når vassdragene har passert gjennom grunnvannet. Kun en mindre del tilføres ved overflateavrenning direkte til vassdragene og forekommer oftest i tilknytning til intense nedbørsepisoder eller snøsmelting.  Lavvannsføringer i vassdragene er i hovedsak styrt av grunnvanntilsig. Er tilførslene større enn tapet øker grunnvannstand og omvendt. Dypet til grunnvannet og jordas porøsitet bestemmer hvor raskt grunnvannstand påvirkes av endringene i tilførsler og tap, dvs. de klimatiske forhold. Store grunnvannsmagasin, oftest i sandavsetninger, påvirkes mindre enn små grunnvannsmagasin som består i Norge oftest av morenejord. På elvesletter langs vassdrag i sandavsetninger er grunnvannstand ofte kontrollert av variasjoner i elvevannstand.

Hvorfor var det svært lav grunnvannstand på vestlandet i 2010?

Regionen har mye lavere nedbør enn normalt og nedbøren har kommet som snø, dvs. tilførselen av vann til jorda er minimal og nydannelsen av grunnvann er derfor tilnærmet null. Vanligvis har denne regionen den høyeste grunnvannstand i vinterhalvåret pga. at nedbøren faller som regn på tien jord og fører til en stor nydannelse av grunnvann. Situasjonen med lav grunnvannstand om vinteren er vanlig i de indre deler av Østlandet men svært uvanlig i kyststrøkene på Vestlandet.

Hva menes med "svært lav grunnvannstand"?

Klassebetegnelsene i grunnvannskartet er knyttet til hvor ofte ulike grunnvannsnivåer er målt i kontrollperioden for samme dag i året. Referanseperioden brukt i kartfremstillingen (seNorge.no) er 1990-2008. Svært lav grunnvannstand betyr at på den aktuelle dag er det mindre enn 5 % av årene med så lav verdi for den aktuelle dagen (5 % persentil). Klassen lav grunnvannstand tilsvarer 5-25 % og normal 25-75% forekomster. Svært lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 år eller mer mellom hver gang grunnvannstanden på denne tiden av året er like lav.

Hva må til for at grunnvannstanden igjen skal øke?

Tilførsler av vann gjennom snøsmelting og nedbør. Den kalde vinteren kan ha ført til at det øverste jordlaget er frosset (tele). For at det skal skje en nydannelse av grunnvann må også telen tine. Når grunnvannstanden i jord synker så er det de groveste porene i jorda som tømmes for vann mens vannet fortsatt holdes tilbake i de mindre porene. Jordas evne til å transportere vann er størst når alle porene er fylt med vann og avtar raskt når vanninnholdet avtar. Dette betyr at den første vanntilførselen vil brukes til oppfylling av porene i det øverste jordlaget og lite vil nå grunnvannet. Når underskuddet i det øvre jordlaget (markvannsunderskudd) er fylt opp så vil den vertikale transporten av vann skje raskere og grunnvannstanden vil igjen begynne å øke. Nedbørsmengdene når det igjen blir tien jord og varmegrader vil avgjøre hvor lang av en slik tidsforsinkelse blir.

Potensialet for flytende havvind er stort

Potensialet for flytende vind er veldig stort. Hovedutfordringen er at det er dyrt, sier Emil Smilden fra Equinor.

Les mer

Statnett: 99,98 prosent oppetid på strømforsyningen

Statnett forteller i en pressemelding at tallene for 2018 viser at leveringspåliteligheten på strøm er på 99,98 prosent. - Sikker strømforsyning med god kvalitet er en forutsetning i det samfunnet vi har, og det er samtidig vesentlig for å utvikle dette samfunnet videre mot mer klimavennlige løsninger, sier konserndirektør Peer Østli i Statnett.

Les mer

Markedskommentar uke 48 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 41,3 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 42,5 øre/kWh. Dette skyldes blant annet noe lavere temperaturer denne uken som har gitt økt forbruk, samtidig som det også har vært mindre vind denne uken sammenlignet med forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 47 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 43,4 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 41 øre/kWh. Dette skyldes blant annet høyere temperaturer som gir redusert forbruk og redusert pris, det har også vært mer vind og en liten økning av tilsig.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?