11.08.2014

Grunnvannsituasjonen 4. august 2014

Foto: Thomas Gundersen

NVE.

Juli har vært rekordvarm over hele landet og månedsnedbøren har ligget under normalen. Foto. Thomas Gundersen Gudbrandsdal Energi

I indre strøk i Sør- Norge har grunnvannstanden stort sett blitt opprettholdt grunnet lokalt nedbør, mens i enkelt områder i kystnære strøk og i sørlige fjelltrakter har grunnvannstanden sunket betydelig i løpet av måneden. I Nord-Norge var grunnvannsnivået normalt ved begynnelsen av juli, men har også her sunket i flere områder. Grunnvannstanden er nå lav til svært lav mange steder i landet.

I juli lå månedstemperaturen for hele landet 4,3°C over normalen, og det har vært den varmeste juli-måneden i en serie som går tilbake til 1900. Det var relativt varmest i Trøndelag og Nordland, med gjennomsnittstemperatur på 5,9°C over det normale. Det ble også målt særlig høye temperaturer på Vestlandet og i Nord-Norge. Månedsnedbøren var 70% av det normale. Det var relativt tørrest i nord, der nedbøren var 40% av normalen. Det var bare Nord-Østlandet som fikk mer nedbør enn normalt for måneden. (met.no , August 2014).

Nord-Østlandet er den eneste landsdelen som fikk mer nedbør enn normalt for måneden, med særlig kraftig nedbør rundt 8. juli. Dette har bidratt til at grunnvannsnivået har blitt opprettholdt i dette området (se fig 1, Kvarstaseter). Grunnvannstanden har sunket noe fra midten av måneden, og er nå normal de fleste steder. I de sørlige fjelltraktene i Sør-Norge har grunnvannstanden vært lav fra begynnelsen av juli og sunket gjennom måneden. Mot slutten av måneden viser observasjoner lav til svært lav grunnvannstand, og flere steder har grunnvannstanden vært under 5 persentilen, som for Hol, se fig. 1. Nedbør i overgangen juli/august har nå gitt noe høyere grunnvannstand i enkelte områder.

Langs kysten i Sør –Norge og på Vestlandet har grunnvannstanden vært lav og synkende gjennom måneden, og er fremdeles lav flere steder. På Vestlandet har nedbør mot slutten av måneden bidratt til høyere grunnvann i starten av august. I sørlige og indre strøk av Trøndelag viser observasjoner normal til høy grunnvannstand gjennom måneden, grunnet lokalt nedbør. I kystnære strøk og lenger nord indikerer modellerte verdier lav til svært lav grunnvannstand gjennom måneden, likevel viser observasjoner fra området at grunnvannsnivået er nær normalt for årstiden.

I Nordland var grunnvannstanden noe lavere enn normalt ved begynnelsen av måneden. Mot midten av juli sank grunnvannstanden flere steder i indre strøk og har i noen områder vært svært lav, se fig. 2 Fauske. Mot slutten av måneden har nedbør gitt noe grunnvannstilsig og grunnvannstanden er fremdeles lav, men på vei oppover. Flere steder i Troms og Finnmark var grunnvannstanden høy i begynnelsen av juli, men har stedvis sunket gjennom måneden. Den er nå noe under normalt for årstiden de fleste steder. Unntakene er enkelte områder i Troms, se fig 2 Øverbygd, og kystnære strøk i Finnmark.

 

 

Kart - grunnvannstand 04.08.2014 Kilde:senorge.no


Se større kart.

 

Forklaring til kart om grunnvannstilstand pr. 01.07.2014

Kartene viser aktuell grunnvannstand i forhold til gjennomsnittlig grunnvannstand for samme dato i perioden 1981-2010. Fargene i bakgrunnen er baserte på beregninger med en hydrologisk modell (HBV) som ut fra arealfordelte meteorologiske data beregner vannbalansen i landskapselement med størrelse 1 km2. Sirklene representerer virkelige observasjoner fra NVEs stasjonsnett.

Klasseinndelinger er: Svært høy (over 95 % persentil); Høy (mellom 75 og 95 % persentil); Normal (mellom 25 og 75 % persentil); Lav (mellom 5 og 25 % persentil); Svært lav (under 5 % persentil). Svært lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 år eller mer mellom hver gang grunnvannstanden på denne tiden av året er like lav.

 

Figur 1. De svarte linjene viser grunnvannstand fra 01.09.13 til 04.08.14 for målestasjonene Kvarstaseter i Hedmark og Hol i Buskerud. De grønne linjene viser 25% og 75% persentil, den røde linjen viser 5% persentil


 

 

Figur 2. De svarte linjene viser grunnvannstand fra 01.09.13 til 04.08.14 for målestasjonene Fauske i Nordland og Øverbygd i Troms. De grønne linjene viser 25% og 75% persentil, den røde linjen viser 5% persentil


 

__________________________________________________________

Bakgunnsinformasjon om grunnvannstand

Hva er grunnvannstand?

Avstand fra jordoverflaten til det nivået hvor alle porene i jorda er fylt med vann.

Hvorfor varierer grunnvannstand?

Grunnvannstand varierer gjennom året og gjenspeiler en balanse mellom tilførsel og tap av vann i jord. Under naturlige forhold skjer tilførsler gjennom nedbør, regn og/eller vann fra snøsmelting, og tap skjer gjennom fordamping og drenering til vassdragene. Mesteparten av vannet som når vassdragene har passert gjennom grunnvannet. Kun en mindre del tilføres ved overflateavrenning direkte til vassdragene og forekommer oftest i tilknytning til intense nedbørsepisoder eller snøsmelting.  Lavvannsføringer i vassdragene er i hovedsak styrt av grunnvanntilsig. Er tilførslene større enn tapet øker grunnvannstand og omvendt. Dypet til grunnvannet og jordas porøsitet bestemmer hvor raskt grunnvannstand påvirkes av endringene i tilførsler og tap, dvs. de klimatiske forhold. Store grunnvannsmagasin, oftest i sandavsetninger, påvirkes mindre enn små grunnvannsmagasin som består i Norge oftest av morenejord. På elvesletter langs vassdrag i sandavsetninger er grunnvannstand ofte kontrollert av variasjoner i elvevannstand.

Hvorfor var det svært lav grunnvannstand på vestlandet i 2010?

Regionen har mye lavere nedbør enn normalt og nedbøren har kommet som snø, dvs. tilførselen av vann til jorda er minimal og nydannelsen av grunnvann er derfor tilnærmet null. Vanligvis har denne regionen den høyeste grunnvannstand i vinterhalvåret pga. at nedbøren faller som regn på tien jord og fører til en stor nydannelse av grunnvann. Situasjonen med lav grunnvannstand om vinteren er vanlig i de indre deler av Østlandet men svært uvanlig i kyststrøkene på Vestlandet.

Hva menes med "svært lav grunnvannstand"?

Klassebetegnelsene i grunnvannskartet er knyttet til hvor ofte ulike grunnvannsnivåer er målt i kontrollperioden for samme dag i året. Referanseperioden brukt i kartfremstillingen (seNorge.no) er 1990-2008. Svært lav grunnvannstand betyr at på den aktuelle dag er det mindre enn 5 % av årene med så lav verdi for den aktuelle dagen (5 % persentil). Klassen lav grunnvannstand tilsvarer 5-25 % og normal 25-75% forekomster. Svært lav (5 % persentil) betyr at det er gjennomsnittlig 20 år eller mer mellom hver gang grunnvannstanden på denne tiden av året er like lav.

Hva må til for at grunnvannstanden igjen skal øke?

Tilførsler av vann gjennom snøsmelting og nedbør. Den kalde vinteren kan ha ført til at det øverste jordlaget er frosset (tele). For at det skal skje en nydannelse av grunnvann må også telen tine. Når grunnvannstanden i jord synker så er det de groveste porene i jorda som tømmes for vann mens vannet fortsatt holdes tilbake i de mindre porene. Jordas evne til å transportere vann er størst når alle porene er fylt med vann og avtar raskt når vanninnholdet avtar. Dette betyr at den første vanntilførselen vil brukes til oppfylling av porene i det øverste jordlaget og lite vil nå grunnvannet. Når underskuddet i det øvre jordlaget (markvannsunderskudd) er fylt opp så vil den vertikale transporten av vann skje raskere og grunnvannstanden vil igjen begynne å øke. Nedbørsmengdene når det igjen blir tien jord og varmegrader vil avgjøre hvor lang av en slik tidsforsinkelse blir.

Markedskommentar mai 2019

Hydrologisk balanse var tidlig i mai dårligere enn på samme tid enn i fjor. Nedbør de siste dagene samt varsler om mer nedbør fremover vil dog være med å bedre denne.

Les mer

Markedskommentar uke 19 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 40 og 43 øre/kWh, mot 28-40 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Bygger Nordens største batteri

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy bygger Nordens største batteri til 3,5 millioner euro i vindparken Viinamäki i Finland.

Les mer

Norsk Kundebarometer 2019

Gudbrandsdal Energi ble for 9. gang kåret til å ha landets mest fornøyde strømkunder. Selskapet fikk hele 4 stjerner i 2019-undersøkelsen. Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har i over tjue år målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?