06.01.2017

Grønt skifte uten kraftbransjen

– Siden vi ikke lenger kan lene oss på oljebransjen, må vi alle lene oss litt mer fremover, var et av statsminister Erna Solbergs budskap på NHOs årskonferanse som pågår i Oslo Spektrum. Foto: NHO

(Europower) Heller ikke statsminister Erna Solberg nevner kraftbransjen i sin gjennomgang av det grønne skiftet.

Statsministeren innledet i dag NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum. Tema for konferansen er «Made in Norway - på jobb for en grønn fremtid». Solberg takket NHO for godt valg av tema for konferansen.

– Det viser at klimapolitikken har inntatt styrerommene. Den som skal skape arbeidsplasser i fremtiden må forstå vår klimapolitikk. Og vi som skal utforme klimapolitikken må forstå hvordan private, lønnsomme arbeidsplasser skapes, sa hun.

Man bør altså forstå regjeringens klimapolitikk. I det perspektivet er det verdt å merke seg hvor lite statsministeren retter oppmerksomheten mot fornybar energi.

Mens kraftbransjen og Energi Norge forsøker å skape et bilde av at vannkraft og strømproduksjon er kjernen i det norske grønne skiftet, er ikke det noe statsministeren vektlegger i det hele tatt. Hun sa i dag ikke et ord om at samfunnet i større grad skal elektrifiseres, eller hvordan kraftoverskuddet kan brukes til å erstatte fossil energibruk.

Solberg legger seg dermed på samme linje som ekspertutvalget som har uttalt seg om hvordan den norske grønne konkurransekraften skal styrkes. Også i deres rapport var kraftbransjen fraværende.

Norge må kutte utslipp med 40 prosent

I dagens tale vektla Solberg betydningen av kvotesystemet.

– Et stadig strammere europeisk kvotesystem vil tvinge frem omstilling til enda mer klimavennlig løsninger. Regjeringens mål er å utløse lønnsomme innovasjons- og teknologiprosjekter. Samlet har vi siden 2013 økt støtten til næringsrettet forskning og innovasjon med over tre milliarder kroner, sa Solberg.

Hun sa at kuttene særlig i ikke-kvotepliktig sektor, vil blir krevende for Norge.

– Så langt har EU-kommisjonen antydet at Norge må kutte 40 prosent. EUs klimarammeverk åpner for noe fleksibilitet. Det vil si at vi antagelig kan dekke noe av forpliktelsen gjennom å kjøpe og slette kvoter fra kvotepliktig sektor. Men det som er sikkert er at vi må være forberedt på at det meste av kuttet på 40 prosent i ikke-kvotepliktige utslipp må tas her hjemme, sa Solberg.

EU strengere enn Rasmus Hansson

En eneste gang nevnte hun i kraftbransjen. Ikke som en løsning, men nærmest som at her er potensialet allerede tatt ut:

– La meg være veldig tydelig med dere: Dette blir tøft. Mange av de billige klimatiltakene er allerede gjennomført i Norge. Mange EU-land kan iverksette billige tiltak innen for eksempel oppvarming. Vi bruker stort sett vannkraft til dette allerede, sa hun.

Hun beskrev EU-kommisjonens forvaltningsregime som svært stramt.

– Norge vil i perioden 2021 til 2030 få et utslippsbudsjett som nedskaleres jevnt i perioden. Adgangen til å «låne» av neste år begrenses til 5 prosent etter at eventuell fleksibilitet er benyttet. Skulle vi utover det falle bakpå ett år, får det konsekvenser. Allerede året etter må vi ta igjen det tapte pluss et tillegg på 8 prosent. Dette er et forvaltningsregime som får Rasmus Hansson til å fremstå som både fleksibel og forståelsesfull, sa Solberg.

Presisering: Europower var ikke tilstede under statsministerens tale i Oslo Spektrum. Denne saken er basert på Solbergs manus som er lagt ut på nett av SMK. Det kan leses i sin helhet her.

58,2 prosent fra fossil energi

Det internasjonale energibyrået IEA (International Energy Agency) forteller i sin siste månedlige rapport at fossile energikilder nå står for 58,2 prosent av strømproduksjonen i OECD-landene så langt i år.

Les mer

Flere boliger fikk Enova-støtte

I første halvår utbetalte Enova totalt 82 millioner kroner i støtte til 4172 enkelttiltak i bolig. Det er mer enn 800 flere tiltak sammenlignet med samme periode i fjor.

Les mer

Markedskommentar oktober 2017

Magasinene i Skandinavia har noe mindre fyllingsgrad enn normalt for årstiden, men tar vi med snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er kraftmarkedet i en overskuddsituasjon.

Les mer

Elavgiften økes til 16,58 øre/kWh

I forslaget til statsbudsjett for 2018 som Regjeringen har lagt frem i dag legges det i utgangspunktet ikke opp til en økning av særavgiftene, men de øker likevel noe.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]