08.01.2014

Grønne tiltak mot flom


regnbed_231Kilde: NVE. (Foto: Bent Braskerud/NVE)

Når det kommer store intense regnskyll over byer og tettbygde områder, treffer regnet ofte harde flater uten noen naturlige flomløp. Resultatet kan bli at vannet trenger inn i bygninger og oversvømmer veier og gater. Grønne tak og regnbed er to tiltak som kan holde vannet tilbake og redusere de verste flomtoppene.





 Regnbed på 40 kvadratmeter i Norges største borettslag, Risvollan i Trondheim. Det mottar overflatevann fra en ballplass og en grasbakke. Alt ligger i leire, så dette regnbedet er også drenert. (Foto: Bent Braskerud/NVE)


Grønne tak



Grønne tak kan i prinsippet deles i to kategorier: Intensive- og ekstensive tak.

Ekstensive tak er ofte dominert av sedumarter (bergknappfamilien), som tåler mye tørke og næringsfattig jord/vekstmedium. Vekten til sedumtak kan variere fra 50-130 kg/m2 i vannmettet tilstand. Lite vedlikeholdsbehov.

Eksempler fra Norge, Sverige og Tyskland viser at årsnedbøren på ekstensive tak kan reduseres med 25-80 prosent avhengig av lokalklima. Intensiteten på lokalt styrtregn om sommeren kan dempes fra 25 til 100 prosent avhengig av nedbøren og fuktigheten i taket før regnet.

Semi-intensive tak er tak med gress, som torvtak. Slike tak krever noe mer stell.

Intensive tak
kan i prinsippet inneholde de fleste arter, og krever mye stell; slik som park- og hageanlegg. Vekten varierer fra 240 – 900 kg/m2, avhengig om busker og trær benyttes.



 Grønne tiltak mot flom



Når byene vokser og fortettes øker mengden tette flater som asfalt, belegningstein og nye tak. Det betyr at regnvannet ikke har så mange steder det kan renne ned i grunnen, og vannet oversvømmer i stedet veier og renner ned i kjellere. Det finnes rørsystem i byene som skal ta unna regnvannet, men de er ofte for små.

Hva kan gjøres?
Byene må bygges på nye måter. Vi kan bygge tettere, men vannet må få plass på overflata og vi må sørge for at vegetasjonen får leverom. Vegetasjon på taket er ett av flere tiltak som bremser regnvann og kan ta toppene av de verste by-flommene. Regbed er et annet tiltak for å holde tilbake flomvannet.

Grønt på toppen – grønne tak
Grønne, vegetasjonsdekkede tak holder ikke bare tilbake nedbør. Om sommeren ser de fine ut; byen blir ”grønnere”, på varme dager kjøles bygg med dårlig isolasjon og lufta renses fordi partikler fanges. Det er mulig å lage takhager og dyrke egne grønnsaker på tak som tåler stor vekt. København har påbudt grønne tak på alle nybygg med takvinkel under 30 grader, og nå skal også Oslo få en handlingsplan for grønne tak.

De viktigste effektene av grønne tak er:

  • Tilbakeholder nedbør, dvs. kan virke dempende på genereringen av flomvann i by. Tilbakeholdingen kan variere med 60-70% av tilført årsnedbør under tyske forhold.
  • Forlenger levetiden til taket vesentlig, fordi temperaturskiftingene avtar og UV-lys ikke treffer taket (takpapp/singeltak)
  • Virker kjølende på bygg så lenge taket inneholder vann til fordamping. Best er effekten på bygg med få vinduer, eller liten lufting gjennom vinduene.
  • Er miljøskapende for mennesker og dyr. Fint for luftepauser og rekreasjon.
  • Reduserer virkningen av oppvarming i storbyer (heat islands). Varme flater lager varm luft som stiger. Kaldere luftmasser kommer med økt nedbør over byene samt nedfall fra forurensende industri som ofte er lokalisert i byenes utkanter.
  • Litt varmeisolerende på tradisjonelle løsninger (tilsvarer ca 1 cm isolasjon). Benyttes spesialbygde isolasjonsplater på ”varme tak” vil isolasjonsevnen øke med tykkelsen på isolasjonsplatene.
  • Brannhemmende. Dette var en viktig årsak for bruk av grønne tak historisk.


Regnbed kan stoppe vannet

Flomtoppen ved svært store regnskyll kan reduseres med mer enn 50 prosent hvis man bruker grunne blomsterbed som fanger og filtrerer overvann.

Et regnbed er i bunn og grunn et bed er man har samlet planter som liker mye vann. Det kan se ut som et blomsterbed som er noe nedsenket i jorda.

På grunn av nedsenkingen strømmer regnvann fra takrenner, asfalterte plasser og grøfter ned i bedet. Der blir vannet en kort stund med en vanndybde på ca. 20 centimeter, før det trekker videre ned i jorda.

Siden overflatevann av og til kan være forurenset, bidrar regnbed til at vannet renses. Hvis det ligger på leire må det dreneres. Er det sandig jord er drenering ikke nødvendig.

Forskning gjort i Norge viser at regnbed fungerer utmerket om det er tilpasset størrelsen på nedbørfeltet. Som en tommelfingerregel kan regnbedene være 5 – 7 prosent av nedbørbeltets størrelse. Da kan flomtoppen reduseres med mer enn 50 prosent ved meget store regnskyll. Norges største regnbed ligger på Risvollan i Trondheim og er på hele 40 kvadratmeter.

 

Grønne tak



Grønne tak kan i prinsippet deles i to kategorier: Intensive- og ekstensive tak.

Ekstensive tak er ofte dominert av sedumarter (bergknappfamilien), som tåler mye tørke og næringsfattig jord/vekstmedium. Vekten til sedumtak kan variere fra 50-130 kg/m2 i vannmettet tilstand. Lite vedlikeholdsbehov.

Eksempler fra Norge, Sverige og Tyskland viser at årsnedbøren på ekstensive tak kan reduseres med 25-80 prosent avhengig av lokalklima. Intensiteten på lokalt styrtregn om sommeren kan dempes fra 25 til 100 prosent avhengig av nedbøren og fuktigheten i taket før regnet.

Semi-intensive tak er tak med gress, som torvtak. Slike tak krever noe mer stell.

Intensive tak
kan i prinsippet inneholde de fleste arter, og krever mye stell; slik som park- og hageanlegg. Vekten varierer fra 240 – 900 kg/m2, avhengig om busker og trær benyttes.






Nesten 90% av nettselskapene unngår funksjonelt skille

De aller fleste nettselskapene slipper unna det såkalte funksjonelle skillet, etter at Kristelig Folkeparti denne uken besluttet å støtte Senterpartiets forslag om å sette grensen ved 30.000 nettkunder.

Les mer

Blockchain vil bli like viktig som internett

Blockchain-teknologi kan senke transaksjonskostnadene og åpne nye muligheter i kraftmarkedet, ifølge ekspertene på Energi Norges fremtidsseminar denne uken.

Les mer

Halve Norge har fått ny smart strømmåler

NVE forteller at ved utgangen av 2017 hadde halvparten av norske strømkunder fått installert en ny, smart strømmåler.

Les mer

Forbrukertilsynet: Strømbransjen på klagetoppen i 2017

Strømbransjen var sammen med avisbransjen og mobilbransjen på klagetoppen hos Forbrukertilsynet i året som gikk.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]