19.04.2016

Godt gjemte nyheter i Energimeldingen

Lederne i miljøorganisasjonene var blant dem som møtte opp da olje- og energiminister Tord Lien la fram Energimeldingen sist fredag. Fra venstre: Statsråden, Nina Jensen i WWF, Marius Holm i Zero og Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet. Foto: Haakon Barstad


(Europower) Det er ikke bare elsertifikatene regjeringen ønsker å fjerne. Gjemt blant masse ord i Energimeldingen går de også inn for å fjerne konsesjonskraft og opprinnelsesgarantier.


Energimeldingen som olje- og energiminister Tord Lien har lagt fram, er på 230 sider. Det aller meste er beskrivelser av dagens energisystem og virkemidler, og meldingen inneholder få reelle nyheter. Eller som Tord Lien selv uttrykker det i et intervju med Energi:


– Vi legger ikke fram en ny energimelding for å underholde. Hensikten er å legge stabile rammer. Dette er ikke en bransje som liker overraskelser, sier han.


Skal man lese bare én side av meldingen, anbefales side 187. Her oppsummeres endringsforslagene som gjelder for kraftbransjen direkte. Leser man meldingen mer nøye finner man et par saker som kommer til å møte stor motstand - fjerning av konsesjonskraft og opprinnelsesgarantier.


Her er det regjeringen skriver om disse sakene, samt hovedtrekkene i meldingen for øvrig:


Konsesjonskraft
Om konsesjonskraft skriver regjeringen at de vil oppnevne en ekspertgruppe som «skal gi anbefalinger om omlegging av ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift for vannkraft. (…) Formålet med ekspertgruppen er å oppnå målet om en effektiv og rasjonell samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannkraftressursene på en bedre måte.»


Regjeringen skriver selvfølgelig ikke at de vil avvikle konsesjonskraften, det ville skapt ramaskrik. Men å oppnevne en ekspertgruppe er ofte det første skrittet når man vil ha gjennomført noe upopulært.


Regjeringen vet at å fjerne konsesjonskraften vil møte massiv motstand blant distriktsordførerne i distriktene. Debatten om funksjonell skille kommer til å framstå som krusninger i forhold, selv om regjeringen skriver at «… vassdragskommunene skal være representert i gruppen».


Regjeringens holdning til konsesjonskraft kommer til syne lengre nede i avsnittet: «Avståelse av konsesjonskraft og -avgift svekker investeringsinsentivene og lønnsomheten i kraftverkene direkte.


Konsesjonskraft og -avgifter gir ikke kraftverkseierne optimale insentiver til samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannressursene. Ordningene kan føre til at ellers lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført.»


Kraftbransjen vil altså ha noe å se fram til, men en eventuell endring ligger flere år fram i tid. Det tok tre år fra Reiten-utvalget ble utnevnt til forslagene ble vedtatt i Stortinget, og det er fortsatt fem år til noen av lovendringene trer i kraft.


Opprinnelsesgarantier
Regjeringen går langt i å si at de ikke ønsker at det skal være et marked for opprinnelsesgarantier. De skriver følgende: «Ordningen med opprinnelsesgarantier er til vurdering i forbindelse med EUs arbeid med et revidert fornybardirektiv. Norske synspunkter fremmes i dette arbeidet. Det er viktig å unngå at ordningen med opprinnelsesgarantier virker villedende når det gjelder sammenhengen mellom produksjon, forbruk og opprinnelsesgarantier. Spesielt gjelder dette med tanke på at elektrisitetsbruk ikke kan spores til et enkelt produksjonsanlegg.»


Her trenger ikke regjeringen ikke å foreta seg i Norge, men signalet er tydelig: I kontakten med EU vil den norske regjeringen stille seg skeptisk til opprinnelsesgarantier. Det vil kunne koste kraftbransjen noen hundre millioner kroner årlig.


Det meste av norske opprinnelsesgarantier blir solgt ut av landet. På tross av dette mener regjeringen at alle bedrifter i Norge skal kunne markedsføre seg med ren kraft: «I motsetning til i mange andre land, er norsk produksjon av elektrisitet nesten utelukkende basert på fornybare energikilder. Tilgangen på fornybar kraft skal kunne utgjøre et fortrinn for alle virksomheter i Norge.»


Regulerbar vannkraft
Essensen i meldingen oppsummeres med at «Vannkraften er ryggraden i energiforsyningen.» Det ligger en klar prioritering i den setningen. Særlig regulerbar vannkraft blir trukket fram som særdeles verdifullt i framtidens energisystem.


Mens miljøorganisasjoner og andre mener at det bør satses mer på utvikling av ny teknologi, vil regjeringen derimot at pengene plasseres i vannkraft: «Regjeringen mener det er viktig å ta vare på og utvikle kraftverk som har disse egenskapene (regulerbar), og ønsker at det gjennomføres lønnsomme investeringer, reinvesteringer, opprustning og utvidelse i vannkraft.»


Videre skriver regjeringen at de «… ønsker å legge til rette for at potensialet for opprustning og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres ...» og at «… utvidelsesprosjekter gir det største potensialet for ny kraft.»


Oppsummert er altså regjeringens holdning at kraftbransjen heller bør satse på å bli bedre på det den er god på fra før, framfor å satse på nye områder.

Småkraft
Prioriteringen av vannkraft, gjelder imidlertid bare store kraftverk med vannmagasin. Energimeldingen kan ikke sies å være særlig småkraft-vennlig.


Regjeringen skriver rett fram at det er den stor vannkraften som skal prioriteres i framtiden: «Regjeringen vil at konsesjonspolitikken for ny vannkraft etter 2020 i større grad skal vektlegge evnen til å produsere når behovet er størst. Utbygging av små vannkraftverk bidrar til noe næringsutvikling lokalt, men medfører også et stort antall inngrep og produksjonen er ofte størst i de delene av året med minst kraftbehov.»


Elsertifikater
At regjeringen vil avvikle sertifikatordningen etter 2020, er den mest omtalte nyheten fra Energimeldingen. På tross av dette ikke var en nyhet i det hele tatt, Tord Lien hadde på ulikt vis signalisert exit for sertifikatene i flere måneder.


Argumentet for å droppe sertifikatene er at det økende kraftoverskuddet fører til lave priser og dårlig lønnsomhet i kraftbransjen.


– Det grønne skiftet kan ikke gjennomføres med røde bunnlinjer, sa Lien da han presenterte meldingen.


I meldingen er det formulert slik: «Fra 2010 til 2015 er kraftprisen redusert betydelig. Elsertifikatmarkedet er medvirkende til situasjonen i det nordiske kraftmarkedet.»


Vern av vassdrag
Frp har i årevis signalisert at det bør kunne bygges ut i vernede vassdrag, men Energimeldingen peker i motsatt retning. Regjeringen skriver at «Verneplan for vassdrag ligger i hovedsak fast».


Videre oppfordrer de fylkeskommunene til å ikke sette i gang store planprosjekter som i realiteten ikke fører noe med seg: «Erfaringen fra planprosjektet i Vefsna er at kraftpotensialet som eventuelt kan bli realisert, er lavt sett opp mot de ressursene som er lagt ned i utviklingen av den regionale planen. (…) Regjeringen mener fylkeskommunene bør vise tilbakeholdenhet med å sette i gang flere planprosesser i vernede vassdrag.»


I flom- og rasutsatte steder, er de derimot åpne for særskilte reguleringer. Kraftproduksjon innebærer som regel vannregulering, og det kan bidra til å redusere flomskader.


Regjeringen vil gravlegge det som i dag heter «Samlet plan». Denne ble vedtatt av Stortinget i 1993 og angir en prioritert utbyggingsrekkefølge for stor vannkraft, der formålet er at de beste og minst konfliktfylte prosjektene skal realiseres først. Regjeringen understreker at Samlet plan har vært et nyttig verktøy, men at den i dag har liten praktisk nytte.


Vindkraft
Regjeringen skriver at de «… vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge …», men skriver ikke hvordan de vil gjøre dette. Bedre avskrivningsregler blir nevnt, men halvannet år etter at regjeringen varslet disse er søknaden til ESA fortsatt ikke sendt.


Det største grepet innen vindkraft-politikken er at det skal defineres spesielle områder i landet hvor det kan satses på vindkraft. Utenfor disse områdene vil det bli vanskelig å få konsesjon. Regjeringen formulerer det slik: «En nasjonal ramme for vindkraft skal ikke erstatte konsesjonsbehandlingen. Det må likevel legges til grunn at det vil være vesentlig mer krevende å få konsesjon i et område som ikke er utpekt.»


Det er ingen signaler i meldingen om hvilke konkrete områder det skal satses på vindkraft, bortsett fra at «… det må tas utgangspunkt i en vurdering av vindressurser og kraftsystemets behov.»
Vindkraftaktørene bør merke seg at urealiserte konsesjoner, vil bli raskere inndratt i framtiden: «Regjeringen vil stramme inn praksis for behandlingen av søknader om utsatt frist for idriftsettelse
for vindkraftkonsesjoner. Ved behandlingen av søknader om forlenget frist, vil det blant annet bli lagt vekt på i hvilken grad det foreligger tilstrekkelig konkrete planer om å realisere prosjektet.
Offshore-vindkraft i Norge har regjeringen overhode ikke noe tro på: «Regjeringen mener at utbygging av vindkraft til havs i større skala ikke er realistisk i Norge på kort til mellomlang sikt. Norge har fortsatt betydelige vannkraftprosjekter og vindkraftprosjekter på land som kan utbygges til en vesentlig lavere kostnad enn det som er tilfelle for vindkraft til havs.


Konsesjonsbehandling
Regjeringens ønske en mer effektiv konsesjonsbehandling, vies mye plass i meldingen. De vil blant annet at NVE tidlig skal kunne avvise dårlige prosjekter: «Enkelte svært konfliktfylte vannkraft- og vindkraftprosjekter får avslag først etter flere års saksbehandling. Saksbehandlingen krever kapasitet og ressurser både hos søker, hos konsesjonsmyndighetene, i kommuner og hos berørte interesser. (…) Tiltak som medfører vesentlige negative virkninger for miljø eller annen arealbruk, eller har svak prosjektøkonomi, bør kunne gis tidlig avslag.»


Solenergi og batterier
Regjeringen har ikke tro på at solenergi vil utgjøre en viktig rolle i det norske energisystemet: «Solforholdene i Norge er ikke de beste, og vi har vår høyeste etterspørsel etter energi når det er kaldt og mørkt. (…) Selv om prisene på solpaneler har falt, er solkraft fortsatt en kostbar energiteknologi i Norge.»


Batterier har de derimot litt større tro på: «Nye og mer effektive batterier vil på sikt utgjøre en betydelig kraftreserve.» I sitt innlegg var Tord Lien likevel mest opptatt av lagringskapasiteten i norske vannmagasiner.


– Hvis man skulle lagre like mye energi i batterier som er lagret i Blåsjø som er Norges største vannmagasin, så måtte man ha tapetsert hele den ene siden av den kinesiske mur med Tesla batterier. Og ikke bare tapetsert den én gang, men seks ganger. Så mye energi er lagret i Blåsjø, sa Lien.


Mikrobølger fra verdensrommet
Ansatte og ledere i kraftbransjen som leser hele meldingen, vil oppleve at de visste det meste fra før. I hvert fall hvis de har interesse for rammebetingelser og politiske retningslinjer.


Meldingen inneholder en rekke punkter der regjeringen går inn for ting som allerede er på plass. Som for eksempel: «Regjeringen vil legge til rette for at krafthandelen kan foregå på organiserte markedsplasser med høy likviditet og transparent prisdannelse.» Spørsmålet blir da: Er det ikke slik allerede?


Det viktigste kravet fra kraftbransjen - tiltak for å kraftoverskuddet skal bli tatt i bruk - svarer regjeringen ikke på i det hele tatt. I alle saker som dreier seg om klima, energimiks og endring av forbruk overlater de til Enova å ordne opp i.


Heller ikke skattespørsmål blir behandlet i meldingen. Regjeringen kommenterer en rekke steder den svekkede lønnsomhet i kraftbransjen, men nevner ikke med et ord at kraftbransjen ble utelatt fra den reduserte selskapsskatten som alle andre selskaper får gleden av (grunnrenteskatten ble satt opp tilsvarende).


Meldingen skal handle om perioden fra 2020 til 2030, med perspektiver fram mot 2050. Likevel er det i liten grad analysert hvordan kraftbransjen kommer til å utvikle seg. Joda, det er noen avsnitt om at man kan forvente seg en rivende teknologisk utvikling, men beskrivelsene hever seg sjeldent over et allment kunnskapsnivå.


Riktignok skimtes framtiden i avsnitt som «… flere steder i verden forskes det i dag på solceller plassert på satellitter ute i verdensrommet, som kan stråle elektrisitet trådløst via mikrobølger tilbake til jorden …», men leserne blir raskt dratt ned igjen på jorda av utsagn som «… ingen kan med sikkerhet si hvordan samfunnet vårt vil se ut i 2050.»

Endless Winter ep. 3

Endless Winter 3 er siste kapittel i skikjører Nikolai Schirmers vintereventyr, hvor han forsøker å kjøre bedre på ski med lavere klimagassutslipp.

Les mer

Markedskommentar uke 46 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 45,4 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 43 øre/kWh. Dette skyldes blant annet høyere temperaturer denne uken som gir redusert forbruk og redusert pris. Forventet pris for kommende uke er rundt 41 øre/kWh, da temperaturene er ventet videre opp hvor det vil bli plussgrader over store deler av Østlandet. Samtidig er det ventet vind under normalen og normale nedbørsmengder i Nordpool-området som helhet.

Les mer

Varsler endringer i strømprisportalen før jul

Forbrukerrådet tar grep for å hindre at lokkeavtaler kommer på topp på portalen Strømpris.no, og varsler at lengden på avtalen vil få en avgjørende betydning for plassering på listen.

Les mer

Markedskommentar uke 45 2019

Denne uken har gradestokken krøpet langt ned på minussiden og det har fått direkte følger for spotprisene. Det toppet seg på onsdag med over 53 øre/kWh i gjennomsnitt for hele døgnet. I timen mellom 18 og 19 var timesprisen helt oppe på 85,7 øre/kWh. Årsaken til de høye prisene er kombinasjonen kaldt vær og lite vind.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?