02.05.2014

Gir reguleringer skylden for fallende krafthandel


Strømpriser(Montel) Omsetningen i det finansielle kraftmarkedet faller videre og hovedgrunnen til dette er myndighetenes reguleringsiver i kjølvannet av finanskrisen, sier en rekke aktører til Montel. De venter ingen bedring med det første, selv om enkelte ser muligheten for mindre, positive endringer. Illustrasjonsfoto: Gudbrandsdal Energi.I årets 16 første uker har den finansielle omsetningen i det nordiske markedet, ofte kalt ”churn raten”, ligget på 3,6 ganger det underliggende fysiske volumet. Det er en nedgang fra 4 ganger i samme periode i fjor, ifølge Montels beregninger. Begge periodene inkluderer påskeferien.For hele 2013 endte den finansielle omsetningen på 4,1 ganger det underliggende, og ”churn raten” har falt jevnt og trutt siden rekorden på 8 som ble satt i 2002.

Flere aktører Montel har snakket med peker på konsekvensene av finanskrisen i 2008 som den viktigste årsaken til at handelsvolumene faller.

– Trenden med fallende likviditet har pågått en stund og den ser ut til å fortsette. Det skyldes alt finanskrisen forårsaket, ved at en rekke aktører dro ned sine posisjoner, sier Jens Nordberg, leder for krafthandel i Din El, og styremedlem i Naet.

I tillegg har politikerne satt i verk en kraftig re-regulering, noe som gjør det veldig tungt for finansielle aktører å delta i markedet.

– Bank etter bank har trukket seg ut av det europeiske energimarkedet. Det slår veldig hardt, sier Nordberg.

Han legger til at håpet om at kapitalen skulle finne veien tilbake til markedet gjennom spesialiserte tradingfirmaer ikke har blitt innfridd, fordi slike firmaer ikke skalerer opp i samme tempo som bankene skalerer ned.

En rekke fond har også trukket seg ut av markedet, og kapitalen til de fondene som er igjen er bare en brøkdel av hva den var for noen år siden, påpeker Nordberg.

Frykter EU-direktiver
– Vår store bekymring er EU-direktiver som kommer med full tyngde. Det skyldes reguleringsmessige etterdønninger etter finanskrisen i 2008, sier Edvard Lauen, konserndirektør for kraftforvaltning i Agder Energi.

Lauen viser i likhet med Nordberg til at økt reguleringsiver har ført til at store banker har trukket seg helt ut av energihandel, og dette påvirker likviditeten negativt.

Internasjonale storbanker som Deutsche Bank, Credit Agricole, Bank of America Merril Lynch, Barclays og UBS har alle gått helt ut eller redusert sin energihandel. I tillegg har en rekke fond stengt ned, senest NEF Kapitalforvalting som la ned sin handelsvirksomhet 10. mars. (se relaterte saker)

– Konsekvensene av den kraftige reguleringstrenden slår ut nå. Kombinert med historisk sett svært lave priser og lav volatilitet, så summerer dette seg opp til at det ikke blir et attraktivt miljø for aktiv handel, mener Nordberg.

Likviditeten kan falle ytterligere hvis det blir slutt på bruk av bankgarantier, noe som Emir-direktivet setter en stopper for fra første kvartal 2016, med mindre dagens unntak blir forlenget. (se egen sak)

– Det oppfatter vi som ganske negativt for markedet. Men gitt at reglene kommer, hva kan man gjøre da? Vi har ikke noe patentmedisin på det, vedgår Lauen.

Han stiller seg svært tvilende om politikerne som innfører de nye reglene, er klar over hvilke konsekvenser dette har for markedet.

Må tilpasse handelsmønsteret
Både Lauen og handelssjef Stein Erik Iversen i BKK er klare på at den reduserte likviditeten i markedet fører til at aktørene må endre sin agering. Problemene melder seg når alle aktørene har de samme behovene for å endre posisjonene i markedet, noe som gjør prisbevegelsene store.

– De som tidligere gikk i mellom og tok spekulative posisjoner når bevegelsene var store, de er ikke der lenger, sier Iversen.

Dermed må aktørene dele opp posisjonene og spre handlene over tid.

– Likviditeten er ikke stor nok til at man får gjort alt man ønsker hele tiden. Dette er definitivt en problemstilling, fastslår Iversen.

Det er særlig på den lange enden av kurven at den lave likviditeten er en utfordring, mens det fra kvartalskontraktene og inn er god nok likviditet, mener Iversen.

Han understreker også at det er svært viktig for forward-markedet å fortsatt ha en transparent systempris som er mulig for aktørene å estimere i forkant.

– Kan klart forbedres
Konserndirektør for markedsoperasjoner i Statkraft, Asbjørn Grundt, sier det er riktig at likviditeten har vært synkende over noen år og at enkelte aktører har trukket seg fra markedet.

– Samtidig har nye, andre typer aktører kommet til. Inntrykket er at de nåværende aktørene får gjort det de ønsker. Tilstanden vurderes som ”ok”, men kan helt klart forbedres, sier Grundt.

Han mener at utbedring av interne nettflaskehalser slik at systemprisen blir et reelt sikringsprodukt for aktørene vil bidra til å bedre likviditeten betraktelig.

– En konsekvens dersom omfanget av flaskehalser tiltar, vil være at likviditeten sannsynligvis faller ytterligere, mener Statkraft-direktøren.

Frykter selvforsterkede fall
Krafthandelssjef Steffen Borrisholt Sørensen i Neas Energy mener det er en fare for at fallende handelsvolum kan bli en selvforsterkende utvikling.

Mindre handel bidrar til større spreader, noe som kan medføre at aktørene blir mindre villige til å handle, fordi de er engstelige for ikke å kunne komme seg ut av posisjonene sine, ifølge Sørensen.

Han har ingen umiddelbare forslag til hva som kan motvirke trenden.

– Jeg vet ærlig talt ikke hva som skal til for å øke likviditeten igjen. Ingen av tiltakene Nasdaq OMX har innført så langt, som for eksempel lengre åpningstider eller ukekontrakter på Epads (områdeprisdifferansekontrakter) har hatt noen merkbar effekt på volumet.

En annen negativ effekt på likviditeten er at mange danske desentrale kraftvarmeverk har sluttet å prissikre produksjonen fordi prisene i det nordiske kraftmarkedet gir en negativ spark spread, altså at de må produsere med tap.

– Derfor har de i praksis trukket seg ut av forwardmarkedet, selv om disse volumene ikke er veldig høye, sier Sørensen.

– Uheldig med mange prisområder
Han mener også oppsplittingen av Sverige i fire prisområder har hatt en negativ effekt på det finansielle markedet, fordi flere mellomstore aktører som tidligere var veldig aktive i markedet nå bare handler i sine egne prisområder.

– Så selv om det fysiske markedet har tjent på innføringen fire prisområder i Sverige, ville nok forwardmarkedet vært mest tjent med å kun ha ett, påpeker Sørensen.

Nordberg på sin side frykter at det kan komme ytterligere reguleringer som rammer aktørene i forbindelse med Mifid-direktivet, slik det skjedde med Emir-direktivet.

– Emir-direktivet var i utgangspunktet bra med mindre motpartsrisiko, mer clearing og rapportering av handler. Problemet oppstod da Esma (EUs finanstilsyn) i etterkant skrev de tekniske standardene som krevde full dekning bak bankgarantiene, sier Nordberg.

Han er nå svært bekymret for at noe tilsvarende skal skje med Mifid II, ved at Esma vil klassifisere aktørene i kraftbransjen som finansielle aktører med kapitaltekniske standarder.

– Da må aktørene binde mer kapital, og da faller avkastning per definisjon, sier Nordberg.

Han legger til at Naet og de andre bransjeorganisasjonene nå jobber med fullt trykk mot myndighetene for å hindre dette.

FTRs kan øke likviditeten
Senior trader Phong Le i Energi Danmark tror at Energinet.dks planlagte innføring av FTRs og PTR i de danske prisområdene vil bidra til økt likviditet.

– Selv om volumene på de transmisjonsrettene som vil tilbys er relativt små, vil dette bidra til å øke handelen også på Nasdaq OMX både på forward-kontraktene og Epads. Dersom de også innføres i Sverige og Norge vil det kunne ha en ytterligere gunstig virkning på likviditeten, sier Le.

– Jeg er virkelig spent på hva Energinet.dks plan om innføring av PTR og FTR vil få for effekt for det danske markedet. De har sagt at de planlegger å selge dem billigere enn den snittmessige historiske verdien på slike rettigheter, fordi de ønsker å skape likviditet i forwardmarkedet, sier Sørensen i Neas Energy.

Han har derimot ikke tro på at FTRs vil bli innført i hele Norden.

Gert Ove Mollestad

gert@montel.no
11:09, Wednesday, 30 April 2014Øystein Meland
oystein@montel.no
11:09, Wednesday, 30 April 2014






Varsler endringer i strømprisportalen før jul

Forbrukerrådet tar grep for å hindre at lokkeavtaler kommer på topp på portalen Strømpris.no, og varsler at lengden på avtalen vil få en avgjørende betydning for plassering på listen.

Les mer

Markedskommentar uke 45 2019

Denne uken har gradestokken krøpet langt ned på minussiden og det har fått direkte følger for spotprisene. Det toppet seg på onsdag med over 53 øre/kWh i gjennomsnitt for hele døgnet. I timen mellom 18 og 19 var timesprisen helt oppe på 85,7 øre/kWh. Årsaken til de høye prisene er kombinasjonen kaldt vær og lite vind.

Les mer

Markedskommentar uke 43 2019

Spotprisene i forrige uke på Østlandet i prisområde NO1 ble marginalt høyere enn uken før og endte på 36,4 øre/kWh. Denne uken er høyere priset og ser ut til å bli rundt 37,9 øre/kWh.

Les mer

NVE varsler gradvis innføring av effekttariffer

NVE vil lansere flere forskjellige modeller for effekttariffer, og disse kan innføres gradvis over flere år, ifølge et nytt forslag til innretning av nettleien som snart sendes ut på høring.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?