08.10.2012

Frykten for kraftoverskudd er absurd

En overskuddssituasjon i 2020 er en mulighet, ikke et problem, mener Zero-nestleder.

Øyvind Lie - Teknisk Ukeblad

Publisert: 05.10.2012 07:44, Oppdatert: 05.10.2012 09:15

– I en verden hvor fossil energi og mangel på fornybar energi kanskje er den største utfordringen verden står overfor, er det å bekymre seg for at vi en kort periode kan få et overskudd av fornybar energi, helt absurd, sier nestleder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero.

Han viser til at manglende krafttilgang tidligere har vært et hinder for å gjennomføre klimatiltak.

– Nå er vi i den situasjonen at de grønne sertifikatene og andre forhold kan gjøre at vi kommer i en overskuddssituasjon i 2020. Det ser jeg som en mulighet, ikke som noe problem. Det er en mulighet til å forsere utfasingen av fossil energi og en mulighet til å bidra til utfasing av fossil energi fra våre naboland, sier Holm.

Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

Behagelig olje


Han minner om at for å nå målet om at temperaturen på jorden ikke skal stige mer enn to grader, må utslippene kuttes med opptil 80 prosent.

– I vår del av verden må vi i praksis ha et utslippsfritt energisystem. Da handler de store nettinvesteringene ikke om å dekke dagens behov, men om å ruste Norge til en helt annen energikjede, sier Holm.

Den kjeden kan ikke være basert på olje.

– Det er fryktelig flott med olje, fordi du kan frakte like mye energi på en last i en supertanker som en høyspentledning gjør på et år. Men vi skal altså over til et energisystem som er utslippsfritt. Det innebærer at vi må ha en infrastruktur som er robust nok til å tåle helt andre typer elbruk og elproduksjon, sier Holm.

Les også: – Vi må ha full fart på utbygging av kablene

– Ikke dyrt


– Men ser du ikke at det kan bli dyrt for folk flest?

– Nei, det blir jo ikke det. Om vi i 2050 sitter igjen med en totalt sett noe høyere energikostnad, så vil den økningen være veldig mye mindre enn den kjøpekraftveksten som vi nordmenn kommer til å oppleve i den samme perioden. Det er en lav pris å betale for å få et utslippsfritt energisystem. For kostnaden hvis vi skal bruke fossil energi til formål vi ikke trenger å gjøre det i Norge, vil bli høy på lang sikt. Her handler det om å gjøre en litt mer langsiktig lønnsomhetsvurdering enn samfunnsøkonomer vanligvis graver seg ned i, sier Holm.

– Hva synes du om påstandene fra tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, om at det er feil å kaste penger etter allerede lønnsom vannkraft?

– Både av hensyn til økonomi og naturvern er det fornuftig med et teknologinøytralt elsertifikatmarked som gir støtte til vannkraft. Av hensyn til økonomi fordi vi oppnår ambisjonsnivået, 26,4 TWh, rimeligere enn vi ellers ville gjort. Og for naturvernet er det bra fordi Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) takket være elsertifikatene kan velge mellom mange ganger flere prosjekter enn de ellers ville fått, fordi flere prosjekter ser mulighet til å bli lønnsomme og sender inn konsesjonssøknader. Dermed kan NVE si nei til å bygge i de mest verneverdige vassdragene, sier Holm.

Les også: Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo

Kritiserer økonomer


Han er svært kritisk til samfunnsøkonomer som Bjart Holtsmark, Torstein Bye og Michael Hoel, som har argumentert for at økt produksjon av fornybar kraft i Norge, og dermed økt krafteksport til utlandet, ikke vil føre til at de samlede CO2-utslippene synker, siden de samlede CO2-utslippene fastsettes av EUs kvotemarked.

– De argumenterer ut fra et kvotesystem som ikke eksisterer. Hovedargumentet mot fornybarstøtte er at utslippstaket er gitt, slik at den nye fornybare energien ikke påvirker utslippene. Men utslippstaket er jo ikke gitt. EU har et kvotetak som er fastsatt fram til 2020, men som nå er under vurdering på bakgrunn av redusert etterspørsel av kvoter. Den reduserte etterspørselen skyldes nok først og fremst finanskrisen, men også den voldsomme satsingen på fornybar kraft i mange av medlemslandene. Og etter 2020 er det ikke fastsatt noe kvotetak. Det fastsettes ut fra hva man er i stand til, og tilgangen til fornybar energi er helt avgjørende for hva EU er i stand til å gjøre av utslippskutt fram til 2030, sier Holm.

Les også: – Elsertifikatene gir høyere strømregning

Vil bli Zero-leder


Etter det Teknisk Ukeblad erfarer, har Marius Holm søkt på jobben som leder av miljøstiftelsen Zero, som er ledig etter at nåværende leder Einar Håndlykken tar over som daglig leder i fotballklubben Odd Grenland.

Holm begynte i miljøstiftelsen Bellona i 2000, hvor han ble nestleder i 2006. I fjor vinter sluttet han for å jobbe i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller. I juni i år ble han nestleder i Zero.

Holm er utdannet cand.agric. ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.

Holm ønsker ikke å bekrefte eller kommentere saken, men henviser til styret. Zeros styreleder Erik Espeset vil heller ikke kommentere hvem som har søkt, utover at styret har mottatt søknader fra om lag ti personer som anses som kvalifiserte for jobben.

Han sier planen er å få lederspørsmålet avklart i midten av oktober.

Omsetter for 19,9 millioner pr. ansatt

Olje- og gassbransjen er Norges største og viktigste bransje, og det er ingen som kommer i nærheten av de enorme beløpene som dras inn fra virksomheten i Nordsjøen. Faktisk er Norges nest største næring, næringen som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassbransjen.

Les mer

Grønne skatter reduserer olje- og gassetterspørselen allerede før de innføres

SSB-forskeren Halvor Briseid Storrøsten har i en ny forskningsstudie undersøkt hvordan nye skatter og avgifter på utslipp påvirker utslippene.

Som en del av arbeidet har han utviklet en dynamisk modell som viser hvordan omstillingen av elektrisitetssektoren påvirkes på veien mot utslippssamfunnet.

Les mer

Brannfarlig nattvask i over 500.000 hjem

I tre av ti norske hjem blir vaskemaskin eller oppvaskmaskin brukt nattestid eller når ingen er hjemme. En av åtte setter også tørketrommelen i gang før de legger seg eller forlater boligen. Nå advarer brannfaglige eksperter mot denne praksisen.

Les mer

Strømprisene øker for husholdningene

Forbrukerne betaler 15 prosent mer for strømmen i forhold til i fjor.

Det viser statistikk SSB har lagt ut i dag. Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 33,1 øre/kWh i 2. kvartal 2017. Dette er en oppgang på 15 prosent sammenliknet med 2. kvartal i 2016.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]