30.09.2016

Fremtidens nettariffer


(DEFO) Kan effekttariffer gi kunder større påvirkning på sine egne nettleiekostnader?


Når flere og flere forbrukere i Norge kjøper elektrisk utstyr som krever store effektuttak, samtidig med økning i ladeuttak for transportformål, kommer spørsmålet om vi trenger en modernisering av dagens nettariffer opp for fullt.

Kan effekttariffer gi kundene større påvirkning på sine nettleiekostnader, gjennom å endre sitt forbruksmønster samtidig som kapasiteten i nettet utnyttes bedre?

Elektrifisering

Vi ser nå en kraftig utbygging av ladeuttak for transportformål. Det er biler, busser, lastebiler og ferjer som vil bli storforbrukere av ladestrøm. I tillegg kommer økt etterspørsel etter landstrøm til fartøyer ved kai, som blant annet cruisebåter. Videre installeres det svært effektkrevende utstyr i leiligheter, eneboliger og i fritidsboliger slik som induksjonstopper og gjennomstrømningsvarmere.

Lokal sol- og vindkraftproduksjon

Nettet skal videre håndtere desentralisert og uregulert el-produksjon ned på sluttkundenivå slik som solcellepanel og vindkraft. Disse forholdene ventes å skape etterspørsel etter effektkapasitet i nettet som vil utløse investeringsbehov. Effekttariffer i en eller annen form kan vise seg å bli nødvendig for å redusere effektetterspørselen, begrense investeringene og til slutt begrense nettleieøkninger til forbrukerne.

Bør kundene i fremtiden få større mulighet til å påvirke nettleien enn i dag?

Det er i hovedsak 3 alternativer som er aktuelle:

  • Sikringsbasert tariff. Her vil prisen på nettleien reguleres i forhold til størrelsen på hovedsikringene f.eks. 25A, 35A, 50A og 63 amper. Denne tariffen gir ingen insentiver for kunden til å flytte forbruket til perioder der det er billigere. Prisene vil være det samme dersom man ikke bytter hovedsikringene. Det vil være utfordrende å dokumentere og holde oversikt over størrelsen på hovedsikringene. I forhold til dagens tariffer vil dette innebære et høyere fastledd og lavere energiledd. Ingen effektledd.
  • Målt effekt. Her vil tariffen bestå av et fastledd, energiledd samt et effektledd som for eksempel kan være basert på snittet av de 3 høyeste effektuttakene siste måned. Prisene på effektleddet kan være forskjellige sommer og vinter. Fastleddet antas også her å bli høyere enn dagens tariffer. Energileddet blir lavere enn i dag. Nytt effektledd innføres. Nivået avhenger blant annet av størrelsen på fastleddet. Det antas at omtrent 80 prosent av kundene vil komme ut omtrent som i dag. Kunder som bruker mye effekt på tidspunkt med »køproblemer» i nettet vil være taperne med denne modellen. Kunder som kan endre/flytte sitt forbruk til perioder uten «køproblemer i nettet» vil være vinnerne.
  • «Time of use-tariff» (energileddet får en prisøkning i høylasttimer samt et fastledd). Fastledet antas også å bli høyere enn i dag. Energibruken prises ikke lenger likt i alle timer, typisk kan dette skje ved en høyere pris i timene med køproblemer i nettet. Om natten vil prisene normalt være lavere. I utlandet blir det sendt en sms til kunden dagen før man antar køproblemer kan oppstå med beskjed om en høyere pris i gitte timer på døgnet. Dette er nok en enklere tariff og kommunisere til kundene da man unngår å innføre et nytt effektledd. Kundene vil her selv kunne påvirke prisen på nettleien ved å flytte forbruk til billigere timer i døgnet.



Meget krevende innføring av effekttariffer

I flere nettområder i landet er det ingen store «køproblemer» da de heller har utfordringer med fraflytting og en nedgang i forbruket. Det er derfor viktig at det gis mulighet for nettselskapene til å selv bestemme om det er behov for å innføre effekttariffer.

Fredrikstad Energi (nå Norgesnett) har testet ut effekttariffer og deres erfaringer tilsier at kommunikasjonsutfordringene i forhold til kundene har vært meget krevende ved innføringen av nye tariffer.

Nivået på fastleddet i tariffene vi har nå har for mange kunder vært problematisk å akseptere. Bør bransjen ha en klar formening om hva som skal være «innsalgsargumentet» overfor kundene for effekttariffer. Bør vi bry oss om kundene når vi skal utforme nye tariffer?

Hele saken om nettariffer kan du lese på nettsiden til DEFO.

Markedskommentar uke 41 2019

Denne uken startet med en høy systempris på hele 44,1 øre/kWh, den høyeste systemprisen på nesten seks måneder. Lite vind, lavt tilsig kombinert med lave temperaturer som resulterte i høyt forbruk var årsaken til den høye systemprisen.

Les mer

Flytende vindkraft opptil fem ganger dyrere enn landvind

Norgessjef Ben Bjørke i Siemens Gamesa mener det er realistisk med bunnfast havvind på norsk sokkel, men at det er behov for stor skala dersom en skal få ned kostnadene for flytende havvind.

Les mer

Regjeringen jekker elavgiften til 16,13 øre/kWh

Etter å ha kuttet elavgiften med ett øre i statsbudsjettet i fjor, vil regjeringen nå øke avgiften med 1,9 prosent til 16,13 øre/kWh.

Les mer

Markedskommentar uke 40 2019

I forrige uke ble gjennomsnittsprisen for Østlandet (NO1) 31,4 øre/kWh, denne uken blir prisen rundt 35 øre/kWh som for det meste skyldes høyere forbruk etter hvert som gradestokken kryper mot kuldegrader.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?