31.03.2017

Forbruket vil øke med 10 TWh

Det årlige norske forbruket vil øke med 10 TWh mer enn forventet frem til 2020. – Det vil bli en mye sterkere vekst enn det vi trodde for noen få år siden, sa NVE-sjef Per Sanderud på Vinterkonferansen i Helsinki. Foto: Haakon Barstad

(Europower) NVE-sjef Per Sanderud varslet i dag at det årlige norske strømforbruket vil øke med 10 TWh mer enn forventet frem til 2020. Han kunne også fortelle om nye prisalgoritmer som vil øke prisen for vannkraften.

Dette kom frem i Sanderuds innlegg på Vinterkonferansen som pågår Helsinki. Først presenterte han det som må være en gladnyhet for kraftbransjen, nemlig at det vil bli betydelig høyere etterspørsel etter strøm.

– Det vil bli en mye sterkere vekst enn det vi trodde for noen få år siden. Dette er vi ganske sikre på. Det totale energiforbruket antar vi vil utvikle seg som vi tidligere trodde, men strømforbruket øker. Fra 2015 til 2020 kommer strømforbruket til å øke med 10 TWh, sa Sanderud.

Samtidig la NVE ut rapporten som Sanderud støtter seg på. Les hele rapporten her. Der kan man lese at mens forbruket økte med 5,6 prosent i perioden fra 2000 til 2015, antar man at forbruket vil øke med 8 prosent fra 2015 til 2020.

– Det er et betydelig sprang i forhold til det vi trodde for kort tid siden, sa Sanderud i Helsinki.

Det er ulike årsaker til økningen, blant økt strømforbruk i kraftkrevende industri og oljesektorene.

– Dessuten kommer det datasenter. Det er ikke de store spektakulære datasentrene, men det er såpass mange av dem at de tar en del strøm, sa Sanderud.

En annen årsak til økning i strømforbruket, er at stadig mer av den fossilfyrte oppvarmingen blir tatt ut av drift.

– Vi tror veksten i forbruket kommer til å øke en stund inn på 2020-tallet, men så antar vi at veksten vil flate ut. Nye regler for hvordan man skal bygge hus, vil ha større effekt på energiforbruket enn befolkningsveksten. Vi kommer til å spare inn mye strøm på krav om mer energieffektive hus, sa Sanderud.

– Aluminiumsmelter som småputrer

Han satte det økte norske forbruket inn i et europeisk perspektiv.

– Det er ikke bare vi som ønsker å bruke norsk strøm. For dere i kraftbransjen er det viktig å skjønne hva som skjer i Europa. NVE har studert planene i 16 av våre naboland, og totalt skal energimengden fra kull og kjernekraft reduseres med 500 TWh. Dette skal erstattes med to tredjedeler sol og vind, og 150 TWh fra gass, fortalte Sanderud.

Han mener at dette åpner for større etterspørsel etter den fleksible norske vannkraften.

– Det er vanskelig å tenke seg at med så mye fornybart i energimiksen i Europa, at den norske vannkraften med sin fleksibilitet ikke kan spille en større rolle, sa han.

I den sammenheng kom han også med et innspill til kabel-debatten. Sanderud er kjent for å være en ytterst korrekt embetsmann, men la dette til side i noen sekunder:

– Det er kjempefint at norsk kraftkrevende industri vokser, men å bruke all fleksibilitet - til dette høyverdige produktet som strøm er - på en aluminiumsmelter som står og småputrer 8760 timer i året, og ikke selge fleksibiliteten, det tror jeg er dumt, sa Sanderud.

Kan selge med kortere frist

NVE-sjefen kunne videre fortelle at NVE sammen med Statnett jobber for at norske kraftprodusenter skal få bedre betalt for den fleksible vannkraften.

– Noe av det vi arbeider med, er å få plass felles europeiske algoritmer, altså regneregler, for hvordan prisingen av strøm skal foregå. Det vil skje i løpet av inneværende år for day ahead-markedet, altså markedet der prisingen skjer inntil 36 timer før driftstimen, sa han.

Men det er bare begynnelsen.

– I 2018 vil det komme på plass nye regneregler for prissetting i intraday-markedet, altså opptil én time før driftstimen. Ved å få mer volum over fra day ahead-markedet til intraday-markedet, vil vi få større verdi ut av den norske vannkraften, sa Sanderud.

Etter hvert skal dette utvikle seg til at kraften prises og selges i nærmest samme sekund som den produseres.

– I 2021 håper vi å ha på plass en regneregel for omsetning av ballansekraft i driftstimen. Da må det være systemer på plass til å klare å balansere handelen hvert sekund. Det er den største verdien vil ligge, sa Sanderud.

Innforstått en betydelig høyere verdi enn å forsyne en «aluminiumsmelter som står og småputrer 8760 timer i året».

Norsk vind er utenlandsk

Avslutningsvis satte Sanderud spørsmålstegn ved den norske kraftbransjens vilje til å investere i vindkraft.

– Vi skal ikke langt inn på 2020-tallet før 10 prosent av norsk kraftproduksjon kommer fra vind. Det kommer til å bli merkbart i den totale produksjonsmiksen, men hvem er det egentlig som eier den nye vindproduksjonen i Norge, sa han.

Vindparker som er satt i drift (rundt 2 TWh), eies 68 prosent av tradisjonelle norske kraftselskaper. For vindparkene som er under bygging, er den norske eierandelen mye lavere.

– Der det er tatt investeringsbeslutning, det dreier seg om rundt 6 TWh, kommer utlendingene inn for fullt med en eierandel på 61 prosent. Norske kraftselskap eier bare 40 prosent, sa Sanderud.

Lengre frem i tid ser han knapt noen norske investorer i det hele tatt.

– Videre fremover er det bare utlendinger som vil investere i vindkraft i Norge, slo Sanderud fast.

Forklaringen ligger ofte i avkastningskrav. Utenlandske investorer har gjerne avkastningskrav på bare to prosent.

– I utgangspunktet synes jeg at det er fint med spredt eierskap, men dere må tenke hvordan dere skal klare å utnytte vindkraftproduksjonen, slik at man får den beste fleksibiliteten mellom vind og vann. Det å ha kontroll over volumene, og samkjøre vann og vind må jo være et poeng. Jeg sier ikke at det er rett eller galt slik dere har posisjonert dere, det må dere finne ut selv, men det skal bli spennende å se hvordan dette vil utvikle seg, sa Sanderud.

Bytte av strømmålere har vært en suksess

97 prosent av alle målepunkter i Norge har fått ny strømmåler per januar 2019, ifølge ny statusrapport fra NVE. Investeringskostnadene er også 1 milliard kroner lavere enn forventet.

Les mer

Markedskommentar mai 2019

Hydrologisk balanse var tidlig i mai dårligere enn på samme tid enn i fjor. Nedbør de siste dagene samt varsler om mer nedbør fremover vil dog være med å bedre denne.

Les mer

Markedskommentar uke 19 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 40 og 43 øre/kWh, mot 28-40 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Bygger Nordens største batteri

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy bygger Nordens største batteri til 3,5 millioner euro i vindparken Viinamäki i Finland.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?