Barmen sier at enten så må myndighetene slå ned på nullpåslagspraksisen, eller så tvinges Fjordkraft og de andre store leverandørene til å gjøre det samme.
– Men hvis vi hadde gjort dette, som har kapital til å stå i mot lenge, så vil disse andre dø. Så dette er ikke bærekraftig, fastslår Barmen.
Hvis flere av de mindre selskapene hadde blitt konkurrert ut, kunne man fort endt opp med at de gjenværende selskapene deretter hadde økt prisene.
Fjordkrafts spotkontrakt har et påslag på 2,49 øre, som altså er vesentlig høyere enn nullpåslagskontraktene. Men Barmen er ikke bekymret for at Fjordkraft har høyere priser.
– Må løfte prisene
– Jeg er ikke redd for at vi i Fjordkraft har noen dyre produkter, jeg er mer redd for at vi har altfor billige produkter for bransjens del. Hvem kan leve av null i påslag? spør Barmen.
Han viser til at man må ha en fortjeneste fra strømsalg slik at selskapene overlever i årene framover. Barmen har fortid fra telesektoren, og forskjellene mellom bransjene er store. I telesektoren så får man alltid rabatt hvis man kjøper i store kvanta,
men i kraftsektoren så får man ikke en krone i rabatt selv om man kjøper strøm for milliarder.
– I strømbransjen øker kredittrisikoen jo høyere prisen blir, og marginene blir mindre. Sånn har bransjen tedd seg. Hvis omsetningsleddene hadde vært profesjonelle, og ikke blitt hjulpet av de vertikalintegrerte mødrene, så hadde markedet aldri utviklet seg på denne måten. Det hadde blitt en mye sunnere konkurranse med sunnere marginer, sier Barmen.
Han viser til hvordan finansbransjen med DNB-sjef Rune Bjerke i spissen satte opp rentene bare på rykter om at regjeringen ville pålegge bankene strengere reguleringer.
– Når finansnæringen kan slippe unna med å øke prisene i et lavrentemarked, så må vi som faktisk ikke tjener penger i det hele tatt åpenbart kunne gjøre noe med strømprisene, mener Barmen.
gert@montel.no
08:45, Thursday, 25 April 2013