26.09.2013

Europower: Hvem får fylkeskommunens kraftverdier?

PIC00002Landets fylkeskommuner eier en betydelig andel av norske kraftselskap. Regjeringsskiftet har satt på fart på debatten om hvordan disse verdiene skal fordeles hvis fylkeskommunen blir fjernet som forvaltningsnivå. Foto: Gudbrandsdal Energi

Haakon Barstad

Haakon Barstad Journalist i Europower

Med en borgerlig regjering kan fylkeskommunene bli fjernet. Da vil store kraftverdier kunne bli fordelt på kommunene. I Nord-Trøndelag har krangelen allerede startet.

Alle de fire aktuelle regjeringspartiene vil fjerne fylkeskommunen.

– Høyre vil legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse overta, heter det i Høyres program.

– Vi vil legge ned fylkeskommunene som selvstendig forvaltningsnivå, skriver Frp i sitt program.

Venstre vil «… gjennomføre en regionreform der fylkeskommunen erstattes med et nytt regionalt nivå …», mens «KrF ønsker større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner.»

Flere steder i landet er fylkeskommunene betydelige eiere av kraftselskap. Alle partiene skriver i stikkordsform om hvordan fylkeskommunes oppgaver skal tas over av andre, men ingen nevner noen om hvordan verdiene skal fordeles.

Om Venstre og KrF blir med i regjeringen blir avgjort i skrivende stund. Uansett utfall vil de mest sannsynlig være en del av det parlamentariske grunnlaget til den nye regjeringen.

Lønnsomt for de største

Erna Solberg har gått langt i å antyde at fylkeskommunes exit neppe blir noe av i kommende stortingsperiode. Først skal kommuner slås sammen. Likevel har fylkesstyrerepresentant i Nord-Trøndelag, Ola Morten Teigen (Frp), allerede lagt fram forslag om at fylkeskommune skal forberede seg på nedleggelse. Han vil at det skal planlegges hvordan eierskapet i NTE skal fordeles på de 23 kommunene i fylket.

– Eierskapet bør deles ut basert på innbyggertall, sier Teigen i Trønder-Avisa.

NTE er heleid av fylkeskommunen. Om innbyggertall legges til grunn vil de fem største kommunene - Stjørdal, Steinkjer, Levanger, Verdal og Namsos - få to tredjedeler av kraftselskapet.

Disse kommunene vil da kunne få et årlig utbytte på rundt 100 millioner kroner årlig, mens de resterende 18 kommunene må dele på 60 millioner kroner.

Med unntak av noen småkraftverk har ingen av de fem største kommunene kraftproduksjon.

– Historieløst

Teigen får kritikk for å være altfor tidlig ute, og får også motstand i den prinsipielle tenkningen.

– Forslaget er helt urimelig og historieløst, sier Kolbjørn Almlid til Namdalsavisa.

Den tidligere fylkesordføreren og styrelederen i NTE er i dag styreleder i Statnett.

– Kommunene i Namdalen, der NTEs verdier i stor grad er skapt, må få store eierandeler hvis fylkeskommunen avvikles og kommunene overtar selskapet, mener Almlid.

Han viser til at kommunene førte over sine e-verk til fylkeskommunen og at det etter hvert ble et fylkesdekkende kraftselskap.

– Verken historisk, juridisk eller industriell er det noe som tilsier at NTE skal fordeles på kommunene etter innbyggertall, mener Almlid.

Ola Morten Teigen ser det helt annerledes:

– Det er folket i fylket som har skapt verdiene ved å kjøpe strøm til en «overpris» som har gitt NTE store overskudd, argumenterer han.

Namsskogan kommune har 32 prosent av NTEs kraftproduksjon, men kun 0,5 prosent av Nord-Trøndelags innbyggere. Ordfører Stian Brekkvassmo (Ap) er mildt sagt uenig i Teigens forslag.

– For Namsskogan ville det være en katastrofe, rett og slett. Dette er helt klart den største trusselen vi småkommunene ser med den kommunedebatten som pågår akkurat nå, sier Brekkvassmo til Trønder-Avisa.

Ingen presedens

Jusprofessor Eivind Smith ved Universitet i Oslo har forvaltningsrett og konstitusjonell rett som spesialområde. Han sier at det ikke er opplagt hvordan en eventuell fordeling av kraftverdier skal skje.

– Det nærmeste eksemplet er da staten tok over sykehusene. Men da var det oppgaver som ble flyttet opp et forvaltningsnivå, mens det her kan bli snakk om å flytte verdier ned et nivå - altså helt motsatt, sier han.

Han påpeker også at fylkeskommunene også kan bli erstattet av regioner, og at det da kan være naturlig at kraftverdiene blir flyttet oppover.

– Men om det skulle bli slik at verdiene skal fordeles nedover, er min første tanke at fylkeskommunene per i dag fordeler inntektene fra kraftselskapene i alle kommunene. Det taler imot at kommunene med kraftproduksjon og fallrettigheter skal ha større fordeler enn de andre kommunene, sier Smith.

Økonomiprofessor Jørn Rattsø ved NTNU – kjent som leder av Rattsø-utvalget som vurderte inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner – heller også mot at innbyggertallet må være avgjørende.

– Hvis problemstillingen er hvordan verdiene skal overføres fra fylkeskommuner til kommuner, er min intuitive reaksjon at det er naturlig å koble fordelingen til folketall. Fylkeskommunes verdier eies jo av befolkningen i fylket, og da bør jo verdiene fordeles slik at innbyggerne for en noenlunde lik andel, sier Rattsø.

Forbrukertilsynet strammer grepet mot strømselgere

Fra nyttår endrer Forbrukerombudet navn til Forbrukertilsynet, og samtidig trer to lovendringer i kraft som hver for seg kan få stor betydning for markedsføring og salg av strøm.

Les mer

Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]