22.01.2014

EU-kommisjonen går inn for store klimakutt

20130522-Kvam, vannets herjinger-21

Foto: Gudbrandsdal Energi

Brussel/Oslo (NTB-Johan Falnes): EU-kommisjonen foreslår å kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent innen 2030. En hard dragkamp om forslaget er nå i vente.

Ifølge forslaget fra EU-kommisjonen skal Unionens samlede utslipp av klimagasser kuttes med 40 prosent fra utslippsnivået i 1990 innen 2030. Samtidig skal andelen fornybar energi økes til 27 prosent.

Forslaget går nå videre til EUs stats- og regjeringssjefer samt EU-parlamentet, og en endelig beslutning er ikke ventet før til neste år.

EUs medlemsland er sterkt splittet i saken, advarer Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt.

Delte meninger

Danmark ønsker ambisiøse mål, men det er ingen enkel sak, sier Thorning-Schmidt til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

– Det er svært delte meninger om hvor EU skal legge ambisjonsnivået, både i kommisjonen og blant medlemslandene. Derfor skal vi arbeide hardt for å påvirke prosessen i Brussel i riktig retning, sier hun.

EUs stats- og regjeringssjefer skal ta saken opp til debatt i mars. Forslaget som kommisjonen nå kommer med, vil være viktig for disse beslutningene, ifølge Thorning.

– Men det vil helt til det siste være usikkerhet om utfallet, sier den danske statsministeren.

«Ambisiøst og realistisk»

EU-kommisjonen mener på sin side at de nye målene er både «ambisiøse og realistiske».

– Klimahandling er sentralt for framtida til vår planet, mens en virkelig europeisk energipolitikk er avgjørende for vår konkurransedyktighet, sier Barroso.

Han mener ambisjonene er lagt på et slikt nivå at det faktisk er mulig å nå målene. Samtidig understreker han at det ikke trenger å være noen interessekonflikt mellom klimapolitikken og energipolitikken. Tvert imot kan de understøtte hverandre.

– Vi kan gjøre dette på en måte som er fordelaktig for økonomien, sier Barroso.

Ifølge ham er den varslede økningen i andelen fornybar energi en nødvendig forutsetning for å nå målet om utslippskutt. Samtidig vil det redusere EUs avhengighet av import av stadig dyrere olje og gass.

Etter 2020

Det nye målene gir en pekepinn på EUs ambisjonsnivå i klimapolitikken i perioden etter at den såkalte Kyoto 2-avtalen utløper. Kyoto 2 gjelder fram til 2020.

I den første perioden med bindende internasjonale forpliktelser, som varte fra 2008 til 2012, var EUs mål et kutt på 8 prosent sammenlignet med 1990.

Norges mål var i samme periode en økning på 1 prosent fra 1990, men dette målet ble skjerpet, og den norske forpliktelsen ble overoppfylt med 10 prosentpoeng ved hjelp av kjøp av utslippskvoter fra utlandet.

I perioden fra 2013 til 2020 har EU derimot gått forbi Norge igjen. EUs utslipp av klimagasser skal i denne perioden ligge 20 prosent under 1990-nivå, mens Norges utslipp kun skal ligge 16 prosent under 1990-nivå.

Mål om klimanøytralitet

Innen 2030 har Norge satt seg som mål å bli klimanøytralt. Men dette målet forutsetter at det kommer på plass en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser.

Hva Norge vil gjøre hvis ingen slik avtale kommer på plass, er ennå ikke avklart, men Norge skal uansett være klimanøytralt innen 2050.

Målet om klimanøytralitet betyr ikke at Norges utslipp skal ned til null, men at Norge innen 2030 skal sørge for kutt tilsvarende norske utslipp. (©NTB)


Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer

Markedskommentar uke 32 2019

I juni måned kom det 150 prosent av normal nedbør i Norge. For Sverige sin del kom det normalt med tilsigsnedbør. Dette førte til høyt tilsig og mye uregulert vannkraftproduksjon som i sin tur presset ned spotprisene til rundt 30 øre/kWh etter å ha holdt seg rett i underkant av 40 øre/kWh i hele mai.

Les mer

På vei mot 20 000 mobilkunder

Gudbrandsdal Energi ønsker seg 20 000 mobilkunder innen tre år. Det skal være mulig, mener daglig leder, Jan Jansrud. Bare det trykkes på litt.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?