14.12.2016

Energi Norge: Vinterpakken får stor betydning for Norge

(Montel) Uansett om EUs Vinterpakke blir EØS-relevant eller ikke, vil den få stor betydning for den norske kraftbransjen, sier Energi Norges Knut Kroepelien.

– Vi tror at hoveddelen av Vinterpakken må finne en plass innen EØS-avtalen, fordi dette går på regelverket for det indre markedet. Men uansett om den kommer formelt inn i EØS-avtalen eller ikke, så vil den prege rammebetingelsene for de norske kraftselskapene, sa Kroepelien på et frokostseminar om EUs nye energi- og klimapolitikk i Oslo tirsdag.

EU-kommisjonen la for to uker siden frem sin Vinterpakke, som blant annet tar for seg utslippskutt og økt fornybarandel mot 2030, i tillegg til fremtidig markedsdesign.

Spørsmålet om den fremtidige verdien til norsk vannkraft vil avhenge av hvordan markedene utformes både i Norden og Europa, ifølge Kroepelien.

– Kan vannkraften tjene penger på prisene som går opp og ned, og blir det nok tillitt mellom land slik at vi kan by inn effekt i eventuelle kapasitetsmarkeder, eller kan vi by inn i markeder som trenger balansetjenester. Det er sentrale spørsmål, sa Kroepelien til Montel etter foredraget.

EU-kommisjonen har blant annet foreslått at eventuelle kapasitetsmarkeder skal være åpne for produsenter i naboland, og de ønsker også å heve pristakene i markedet for å gjøre leveranser av effekt i knapphetsperioder mer lønnsomt. (Se relaterte saker)

Kommisjonen foreslår å kutte CO2-utslippene i EU med 40 prosent innen 2030, målt mot 1990-nivå, mens målene for energieffektivisering og andel fornybar energi settes til henholdsvis 30 og 27 prosent, mot 20 prosent for 2020.

Norske myndigheter har så langt flagget at når det gjelder innsatsfordelingen, så skal Norge knytte seg til EU, men via en bilateral avtale og ikke via EØS-avtalen.

– Det har ikke vi noe stort syn på. Det viktige er hvordan dette blir kontrollert. Esa kontrollerer EØS-avtalen, og hvis ikke dette skal være i EØS, så blir spørsmålet hvem det er som skal kontrollere dette. Hvis det er en troverdig, åpen og solid kontrollfunksjon, så er det ikke så viktig for oss om det er inne i EØS eller ikke, så lenge dette blir gjennomført grundig og godt, sa Kroepelien, som la til at styrken med EØS-avtalen er at den gir næringslivet forutsigbarhet.

Norge vil måtte bidra
Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt la i sitt foredrag vekt på at EUs kvotesystem sammen med innsatsfordelingsmekanismen skal være hovedvirkemidlene til å få ned klimagassutslippene i EU med 40 prosent i 2030.

– Kjernen i EUs innsatsfordeling for 2030, som kom fra kommisjonen i sommer, er å sette bindende årlige reduksjoner i utslipp fra hvert medlemsland frem til 2030. Rike land vil måtte kutte med opptil 40 prosent, mens Romania slipper å kutte noe. Denne mekanismen er forventet vedtatt i 2017, men det kan være at 2018 er mer realistisk, sa Skjærseth.

Han la til at den endelige innretningen på mekanismen vil påvirkes av uenigheten mellom landene, og at man kan se nye allianser på tvers av gamle skillelinjer internt i EU, fordi de nye kravene vil begynne å svi også for de rike landene.

– Sett i lys av Brexit, så tror jeg EU vil strekke seg svært langt for å sikre enstemmighet, for å sikre legitimitet for den fleksible mekanismen. I en tid med økende EU-skepsis, så er Brussels vilje til å presse gjennom upopulære beslutninger nå på et historisk lavmål, sa Skjærseth.

I og med at norske myndigheter har flagget at Norge skal delta i denne mekanismen, så må Norge inngå en avtale med EU enten bilateralt eller gjennom EØS, men det er så langt usikkert hvor mye Norge må gjøre hjemme, selv om landet sannsynligvis blir pålagt et kutt på 40 prosent i likhet med andre rike EU-land, ifølge Skjærseth.

– Investeringer i utslippskutt i andre land er avhengig av politisk vilje, men også av hvilke prosjekter i andre EU-land som er tilgjengelige for investeringer. Men at Norge må gjøre vesentlig mer enn vi har gjort til nå er rimelig sikkert, gitt at det blir en avtale, men det er ingen grunn til at det ikke skal bli det, sa Skjærseth.

Norge vil da bli strengt passet på av EU gjennom det kommende rapporteringssystemet at utslippskutt faktisk blir gjennomført.

– Brutte klimaløfter vil nå faktisk få konsekvenser, og det vil bli en helt ny situasjon for norske politikere, sa Skjærseth.

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer

Markedskommentar uke 32 2019

I juni måned kom det 150 prosent av normal nedbør i Norge. For Sverige sin del kom det normalt med tilsigsnedbør. Dette førte til høyt tilsig og mye uregulert vannkraftproduksjon som i sin tur presset ned spotprisene til rundt 30 øre/kWh etter å ha holdt seg rett i underkant av 40 øre/kWh i hele mai.

Les mer

På vei mot 20 000 mobilkunder

Gudbrandsdal Energi ønsker seg 20 000 mobilkunder innen tre år. Det skal være mulig, mener daglig leder, Jan Jansrud. Bare det trykkes på litt.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?