14.12.2016

Energi Norge: Vinterpakken får stor betydning for Norge

(Montel) Uansett om EUs Vinterpakke blir EØS-relevant eller ikke, vil den få stor betydning for den norske kraftbransjen, sier Energi Norges Knut Kroepelien.

– Vi tror at hoveddelen av Vinterpakken må finne en plass innen EØS-avtalen, fordi dette går på regelverket for det indre markedet. Men uansett om den kommer formelt inn i EØS-avtalen eller ikke, så vil den prege rammebetingelsene for de norske kraftselskapene, sa Kroepelien på et frokostseminar om EUs nye energi- og klimapolitikk i Oslo tirsdag.

EU-kommisjonen la for to uker siden frem sin Vinterpakke, som blant annet tar for seg utslippskutt og økt fornybarandel mot 2030, i tillegg til fremtidig markedsdesign.

Spørsmålet om den fremtidige verdien til norsk vannkraft vil avhenge av hvordan markedene utformes både i Norden og Europa, ifølge Kroepelien.

– Kan vannkraften tjene penger på prisene som går opp og ned, og blir det nok tillitt mellom land slik at vi kan by inn effekt i eventuelle kapasitetsmarkeder, eller kan vi by inn i markeder som trenger balansetjenester. Det er sentrale spørsmål, sa Kroepelien til Montel etter foredraget.

EU-kommisjonen har blant annet foreslått at eventuelle kapasitetsmarkeder skal være åpne for produsenter i naboland, og de ønsker også å heve pristakene i markedet for å gjøre leveranser av effekt i knapphetsperioder mer lønnsomt. (Se relaterte saker)

Kommisjonen foreslår å kutte CO2-utslippene i EU med 40 prosent innen 2030, målt mot 1990-nivå, mens målene for energieffektivisering og andel fornybar energi settes til henholdsvis 30 og 27 prosent, mot 20 prosent for 2020.

Norske myndigheter har så langt flagget at når det gjelder innsatsfordelingen, så skal Norge knytte seg til EU, men via en bilateral avtale og ikke via EØS-avtalen.

– Det har ikke vi noe stort syn på. Det viktige er hvordan dette blir kontrollert. Esa kontrollerer EØS-avtalen, og hvis ikke dette skal være i EØS, så blir spørsmålet hvem det er som skal kontrollere dette. Hvis det er en troverdig, åpen og solid kontrollfunksjon, så er det ikke så viktig for oss om det er inne i EØS eller ikke, så lenge dette blir gjennomført grundig og godt, sa Kroepelien, som la til at styrken med EØS-avtalen er at den gir næringslivet forutsigbarhet.

Norge vil måtte bidra
Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt la i sitt foredrag vekt på at EUs kvotesystem sammen med innsatsfordelingsmekanismen skal være hovedvirkemidlene til å få ned klimagassutslippene i EU med 40 prosent i 2030.

– Kjernen i EUs innsatsfordeling for 2030, som kom fra kommisjonen i sommer, er å sette bindende årlige reduksjoner i utslipp fra hvert medlemsland frem til 2030. Rike land vil måtte kutte med opptil 40 prosent, mens Romania slipper å kutte noe. Denne mekanismen er forventet vedtatt i 2017, men det kan være at 2018 er mer realistisk, sa Skjærseth.

Han la til at den endelige innretningen på mekanismen vil påvirkes av uenigheten mellom landene, og at man kan se nye allianser på tvers av gamle skillelinjer internt i EU, fordi de nye kravene vil begynne å svi også for de rike landene.

– Sett i lys av Brexit, så tror jeg EU vil strekke seg svært langt for å sikre enstemmighet, for å sikre legitimitet for den fleksible mekanismen. I en tid med økende EU-skepsis, så er Brussels vilje til å presse gjennom upopulære beslutninger nå på et historisk lavmål, sa Skjærseth.

I og med at norske myndigheter har flagget at Norge skal delta i denne mekanismen, så må Norge inngå en avtale med EU enten bilateralt eller gjennom EØS, men det er så langt usikkert hvor mye Norge må gjøre hjemme, selv om landet sannsynligvis blir pålagt et kutt på 40 prosent i likhet med andre rike EU-land, ifølge Skjærseth.

– Investeringer i utslippskutt i andre land er avhengig av politisk vilje, men også av hvilke prosjekter i andre EU-land som er tilgjengelige for investeringer. Men at Norge må gjøre vesentlig mer enn vi har gjort til nå er rimelig sikkert, gitt at det blir en avtale, men det er ingen grunn til at det ikke skal bli det, sa Skjærseth.

Norge vil da bli strengt passet på av EU gjennom det kommende rapporteringssystemet at utslippskutt faktisk blir gjennomført.

– Brutte klimaløfter vil nå faktisk få konsekvenser, og det vil bli en helt ny situasjon for norske politikere, sa Skjærseth.

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer

Felles løsning for mobilbetaling i Europa

Hele sju ulike leverandører av betalingstjenester slår seg sammen for å forenkle mobilbetaling i Europa. Vipps er Norges "representant" i dette samarbeidet som blant annet skal bestå av den kinesiske kjempen Alipay.

Les mer

Markedskommentar uke 23 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 9,6 og 33 øre/kWh, mot 25-37 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Hva skjedde med CO2-prisen?

Prisen på CO2-kvoter påvirker strømprisen, og det siste halvannet året har CO2-prisen steget kraftig. Her er en forklaring på CO2-markedet fra C til 2.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?