21.06.2016

Defo: Strømnettet må ikke ende som telenettet

(Montel) Distriktenes energiforening (Defo) roper varsko om økte kostnader og avgifter i strømnettet, og vil unngå en fremtid hvor høy nettleie gjør at flere husholdninger kopler seg fra nettet fordi nettleia er for høy.

– Vi er bekymret for at nettleia fremover vil stige veldig mye. Samtidig som Statnett skal bygge ut for 70 milliarder kroner årlig, skal det investeres mye i lavere nettnivåer. På toppen av dette ser vi at avgiftene stadig økes, sier daglig leder Knut Lockert i Defo til Montel.

Kundene må være med på å betale for økte investeringer. Allerede er det varslet en snittøkning i tariffene for vanlige sluttkunder på 30 prosent de neste ti årene. På toppen av dette kommer stigende offentlige avgifter, som allerede i dag utgjør halvparten av nettkostnadene for kundene.

– Avgiftstrøkket er for høyt og må ned. Det er altfor lett for myndighetene å bruke nettleia til å finansiere forskjellige tiltak, sier Lockert.

Desentral kraftproduksjon
Et ferskt eksempel er den nye «Enova-avgiften» som stortingsflertallet vil innføre når kvoteplikten i elsertmarkedet faller utover 2020-tallet. (se relaterte saker)

Lockert vil ikke kommentere denne avgiften spesielt, mens sier at organisasjonen fremover vil jobbe for å heve terskelen for å avgiftsbelegge nettet. Han sier det også er viktig å se skattetrykket og kostnadsøkningene i sammenheng med utviklingen innen desentral energiproduksjon.

– Vi har god kontakt med miljøer innenfor blant annet solenergi og batteriteknologi for å være foran utviklingen. Vi vet at enkelte steder i utlandet kopler nettkundene seg fra nettet og produserer egen strøm, blant annet på grunn av kostnadene. Vi må sørge for at vi ikke nettleia blir så høy i
fremtiden at den i seg selv ender opp med å bli et argument for å operere uavhengig av strømnettet, sier han.

– Vi vil jo ikke at nettselskapene blir en parallell til Telenors fasttelefon-virksomhet, legger han til, med referanse til utviklingen der stadig færre fasttelefoniabonnenter betaler en høyere og høyere pris.

Mye politikk i 2016
For Defo har to politiske saker vært viktige. I mars vedtok Stortinget fullt selskapsmessig og funksjonelt skille, og i juni ble energimeldingen behandlet.

– Etter vedtaket om funksjonelt og selskapsmessig skille har vi revurdert saken og ser av merknadene fra Stortingets energi- og miljøkomite at endringen ikke blir så dramatisk som vi hadde fryktet. Vi mener at det selskapsmessige og det funksjonelle skillet vil bli greit nok å innføre innen fristen på fem år, selv om det er forskjell mellom medlemmene våre her.

Energimeldingen som ble ferdig behandlet i stortinget i juni ser Defo mer som en vannkraftmelding enn som en energimelding.

– Vi valgte å støtte kraftbransjens sak når det gjaldt opprinnelsesgarantiene, fordi vi mener dette er viktige eksportinntekter. Vi støttet også kommunene i kampen for å beholde konsesjonskraften, fordi dagens ordning virker konfliktdempende lokalt, sier Lockert.

Redd for regulative endringer
Utover høsten regner Defo med at det er to saker som ligger på bordet hos NVE som vil dominere.

Den første dreier seg om at Defo ønsker at NVE skal endre inntektsrammeberegningen for alle nettselskap som følge av at Energi 1 Follo Røyken og Askøy Energi fra 1. juni slo seg sammen med Fredrikstad Energi Nett.

– Resultatet av denne fusjonen blir at Hafslund Nett overtar fra Askøy Energi som såkalt frontselskap i inntektsmodellen, og dermed blir en del av parametrene knyttet til by og land visket ut i inntektsreguleringen, sier Lockert.

Den andre NVE-saken dreier seg om innføringen av den leverandørsentriske modellen.

– NVE har besluttet at dersom et nettselskap ønsker bankgaranti for økonomisk oppgjør fra en strømleverandør, så må nettselskapet be om det samme fra alle leverandørene i nettområdet [for å unngår forskjellsbehandling].

– Vi er ikke overbeviste om NVE har loven på sin side i denne saken, og at det vil være fornuftig at nettselskapene selv bestemmer hvilke selskaper de vil kreve bankgaranti for oppgjør fra, sier Lockert.

Bakgrunnen er at strømleverandørene fra og med september skal fakturere både for strøm og nettleie. Dermed oppstår det en risiko for nettselskapene dersom ikke strømleverandørene gjør opp for seg eller går konkurs.

– Samtidig er det viktig for oss å poengtere at denne modellen er nok et eksempel på en endring som innebærer økte kostnader for nettselskapene, og dermed høyere nettariffer, sier han

Øystein Meland
oystein@montel.no

Rapport: Vind- og solkapasitet vil dobles i Sverige før 2030

Fornybarkapasiteten, ekskludert vannkraft, i Sverige er ventet å øke fra 14,8 GW i 2019 til 30,4 GW i 2030, ifølge en ny rapport fra Global Data.

Les mer

Elsikkerhet i Landbruket - Energisenteret

Visste du at nærmere syv av ti branner i landbruket har en elektrisk årsak? Det har Energisenteret i Hunderfossen Eventyrpark tenkt å gjøre noe med.

Les mer

Markedskommentar uke 26 2019

Spotprisene har i uke 26 vært på samme nivå som i forrige uke og har ligget rundt 30 øre/kWh, med mindre variasjoner fra dag til dag.

Les mer

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?