16.10.2012

Cicero: Lite sannsynlig at Norge når klimamålene

(Montel) En opptelling av effekten av forslagene til utgiftskutt i klimameldingen viser at målene i klimaforliket er langt unna, ifølge Cicero.

Norge vil til sammen kunne kutte 4,3 millioner tonn i årlige CO2-utslipp fram til 2020, om man baserer seg på de tiltakene i klimameldingen som det er mulig å tallfeste.

Det viser en beregning av kuttpotensialet i de konkrete tiltakene som foreslås i klimameldingen, foretatt av forsker Borgar Aamaas ved Cicero, senter for klimaforskning.

Stort gap
Beregningen som er gjengitt i siste utgave av Ciceros tidsskrift Klima, viser at det er et gap på mellom 5,7 og 7 millioner tonn CO2 mellom de overordnede kuttmålene i norsk klimapolitikk og de påviselige reduksjonene som tiltakene i klimameldingen vil gi.

Forsker Borgar Aamaas har sett bort fra forslagene klimameldingen som ikke er mulig å tallfeste med en viss grad av sikkerhet, som for eksempel målet om utbygging av flere gang- og sykkelveier.

Seks tiltak
Forskeren har dermed beregnet kuttpotensialet i totalt seks tiltak i klimameldingen: omlegging til mer kollektivtrafikk (kutter 0,26 million tonn i 2020), flere nye lavutslippsbiler (1,6 millioner tonn), mer biodrivstoff (0,33 millioner tonn), elektrifisering av sokkelen (1 million tonn), passivhus (0,1 million tonn) og utfasing av oljefyring (1 million tonn).

Ifølge Aamaas gir disse tiltakene dermed en sum på 4,29 millioner tonn i CO2-reduksjoner innen 2020. Dette er langt fra målet om årlige kutt i utslipp på 15 til 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til den såkalte referansebanen, som ble avtalt i klimaforliket fra 2008 og stadfestet i klimemeldingen tidligere i år.

Ifølge klimameldingen skal 1/3 av de samlede utslippskuttene tas utenlands.

Øystein Meland

oystein@montel.no
Oslo, Tuesday, 16 October 2012


Video: markedskommentar august 2019

Det er mange faktorer som påvirker strømprisene, men hvordan vil prisene utvikle seg fremover? I denne ferske markedskommentarene ser vi på hydrologisk balanse, hvordan kullprisene påvirker strømprisene osv.

Les mer

Markedskommentar uke 33 2019

Denne uken har gitt noe lavere spotpriser da mer vind har gitt høyere vindkraftproduksjon som slår direkte ut i spotprisene. Mindre nedbør i værvarslene har økt prisene i terminmarkedet for kraft for kontraktene på de førstkommende månedene, mens kontraktene lenger ut på kurven har falt i takt med lavere brenselspriser og CO2-kvotepris.

Les mer

Markedskommentar august 2019

I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Vi har høye marginalkostnader på de kullfyrte produksjonsenhetene. CO2 og kull prisene i sum ligger høyere enn de har gjort de senere år. Det er spådd en normal værtype fremover uten de store nedbørsmengdene i varslene. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover. Det gjør at kundene vil få en høyere strømregning enn det som har vært normalt de senere årene, med unntak av fjordåret.

Les mer

Kjetil Lund: – Vi må basere oss på effekttariffer

NVE-sjef Kjetil Lund sier at svært mye taler for at det bør innføres effekttariffer i nettleien i Norge, og at et nytt høringsutspill vil komme fra direktoratet i løpet av høsten.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?