17.07.2012

Bye: – Elsertifikatene burde aldri vært innført

(Montel) Staten og kommuner kan tape mellom 13 og 20 milliarder kroner årlig på elsertifikatene som følge av lavere kraftpriser. SSB-direktør Torstein Bye mener elsertifikatene representerer et økonomisk så vel som et klimamessig tap.

– Elsertifikatene burde aldri vært innført. Det genererer verken en klimagevinst eller en økonomisk gevinst, sier Torstein Bye, direktør på avdeling for økonomi, energi og miljøstatistikk ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) til Montel.

I SSBs publikasjon Økonomiske analyser kom det i forrige uke frem at Bye og Eirik Amundsen estimerte at stat og kommune risikerer å tape rundt 13–20 milliarder årlig på elsertifikater. Årsaken er at man bygger opp et kraftoverskudd som fører til et prisfall i kraftmarkedet, og at kraftprisene dermed blir lavere enn de ellers ville blitt uten et elsertifikatmarked. (se egen sak)

SSB-forskerne slår også fast at siden noe av den nye kraften som kommer fra elsertifikatmarkedet vil gå til eksport, vil norske kommuner og den norske stat subsidiere bruk av kraft i utlandet.

Bye argumenterer for at prisene i Norge vil falle når fornybarproduksjonen øker kombinert med økte krav om energisparing. Utenlandskabler vil ikke kunne klare å ta unna det ventede kraftoverskuddet, mener Bye.

I tillegg til grønne sertifikater, som ble innført i Norge ved årsskiftet, argumenterer blant annet miljøbevegelsen hardt for å innføre hvite sertifikater for å støtte energisparing. Dersom man i tillegg satser på hvite sertifikater vil tapet for de tradisjonelle kraftverkseierne bli enda større, mener Bye.

– Kombinerer vi de hvite sertifikatene, som sier at man skal spare strøm, og de grønne sertifikatene der målet er å øke fornybarheten, så vil det føre til et enda større kraftoverskudd, og et stort prisfall, sier Bye.

– Klimagevinsten veier opp for økonomisk tap
Konserndirektør for produksjon i Statkraft, Steinar Bysveen, mener at problemstillingen ikke bare har et økonomisk perspektiv, men at klimagevinsten langt på vei veier opp det økonomiske tapet.

– Jeg tviler ikke på tallene som kommer frem i analysen, men skal Norge øke sitt forbruk av fornybar kraft, er vi avhengig av elsertifikatene. Det er vel så mye et spørsmål om miljø, sier Bysveen.

Han viser til at Norge i dag har et forbruk på rundt seksti prosent fornybar kraft, mens produksjonen ligger opp imot hundre.

– Det handler om å redusere det norske forbruket av fossil kraft. Det er vel og bra at vi produserer så og si utelukkende fornybar energi, men når det gjelder forbruk er andelen på kun seksti prosent. Dette vil vi få til å bli hundre, sier han.

Ikke enig i klimagevinst
Bye er ikke enig i at elsertifikatene genererer noen klimagevinst, og at dette veier opp for det økonomiske tapet.  Han mener det er et for snevert syn å redusere det norske forbruket.

– Hvis vi forbruker mindre fossil strøm her, vil etterspørselen vår etter klimakvoter synke, men resten av Europa vil kunne øke tilsvarende det vi reduserer. Det vil ikke øke det fornybare kraftforbruket totalt sett, sier han.

– Hva kan gjøres for å unngå disse konsekvensene? 

– Hvis vi ser det i et klimaperspektiv, så vil det beste vi kan gjøre være å kjøpe klimakvoter uten å bruke dem, fordi vi dermed vil stramme til markedet og forhindre at CO2-prisene faller, avslutter han.

Kraftforbruket må øke for å få klimagevinst
Bysveen på sin side sier et viktig tiltak for å redusere kraftoverskuddet vil være å bygge ut kabler til utlandet.

– Det er selvsagt et viktig aspekt å kunne bygge ut utenlandskabler. Sammen med utbygging av nett, satsing på elbiler, avskaffing av oljefyring og elektrifisering av sokkelen er dette viktige tiltak på veien mot et fornybarhetssamfunn, sier han.

Han peker også på at kraftforbruket også må øke.

– Dersom vi bare øker kraftproduksjonen, men ikke kraftforbruket, vil vi åpenbart ha store tap, men det er ikke det dette handler om. Det handler om å bygge ut og å øke fornybarandelen fra 60 prosent, mener han.

Sverige har et stort dilemma

Om et par år vil kraftproduksjonen i Sverige en vindstille vinterdag være 1500 MW lavere enn forbruket. En ekstra kald vinter vil underskuddet være 3000 MW.

Les mer

Vattenfall skal levere norsk kraft til Facebook

Vattenfall og Facebook har inngått en langsiktig avtale om levering og kraftbalansering av produksjon fra tre nye norske vindkraftparker.

Les mer

Nettleien blir mer rettferdig

Det er flertall på Stortinget for lik eller likere nettleie, uavhengig av hvor man bor. Nettleien for strøm er gjennomgående dyrere i distriktene enn i byene.

Les mer

Markedskommentar mai 2018

Vi skriver mai måned og snøsmeltingen i fjellet har for alvor kommet igang. Gudbrandsdalslågen og flere andre vassdrag går flomstore. Hvordan påvirker dette strømprisene?

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]