28.04.2014

– BKKs stopp av småkraftprosjekt ikke overraskende

Åvisla inntakIllustrasjonsfoto: Gudbrandsdal Energi.

(Montel). Småkraftforeninga er ikke overrasket over at BKK trekker to småkraftprosjekter på grunn av lave fremtidspriser på kraft og elsertifikater. Det er åpenbart at Norge ikke får 13,2 TWh med elsertifikatkraft i Norge før 2020, og kontrollstasjonen i 2015 vil derfor være avgjørende for småkraftens fremtid, sier foreningens daglige leder, Knut Olav Tveit.

– BKKs beslutning om å trekke én søknad og legge en innvilget småkraft-konsesjon i skuffen er dessverre ikke overraskende. Vi vet at 300 kraftverk har fått konsesjon, uten at de er blitt bygget. Det er altså veldig mange som sitter på gjerdet, og det kan godt hende vi kommer til se både at prosjekter legges i møllposen eller rett og slett blir droppet i tiden fremover sier Tveit til Montel.

Som Montel skrev tidligere fredag, har BKK nylig trukket en konsesjonssøknad for Fjellbotnelva småkraftverk, og i tillegg besluttet å legge konsesjonen for Eikemo kraftverk i skuffen. Begge to på grunn av drastisk lavere prisforventninger på kraft og elsertifikater. (Se egen sak)

– Ser vi de mange ubyggede småkraftverkene i sammenheng med den lave utbyggingstakten på vindkraft, er det fullstendig åpenbart at Norge ikke vil nå det nasjonale fornybarmålet på 13,2 TWh før 2020, sier Tveit.

– Derfor mener vi at regjeringen må innføre en ”hale-ordning” i sertifikatmarkedet av samme type som svenske utbyggere har.

Tveit mener også at dersom en slik hale ikke innføres, risikerer man også at enkelte utbyggere vil utsette investeringene tettere på 2020, for å forsøke å tilpasse seg priskurven for kraft som viser en klar stigende tendens for årene etter 2020.

Fredag ettermiddag var årskontrakten for 2020 priset til 30,25 EUR/MWh, mens 2024-kontrakten er priset nesten 20 prosent høyere, på 36,35 EUR/MWh.

– Med en slik priskurve vil nok enkelte satse på å komme tett på 2020-fristen for å ikke få med seg for mye av de lave prisene frem til 2020. Det vil være uheldig, ikke minst fordi man kan få en fordyrende ”ketsjup-effekt” rett før elsertifikatfristen, hvor veldig mange skal ut og finansiere utbygginger og kontrahere leveranser samtidig.

For å hindre en slik spekulasjon er det viktig at man både sørger for høyere elsertifikatpriser og for at utbyggere kan få sertifikater også hvis kraftverket settes i drift etter 2020, sier han.

Tveit peker på at de lave prisene i kraft- og elsertifikatmarkedene også må også sees i forhold til kostnadsutviklingen på utbygginger. Småkraftforeningen har derfor nylig igangsatt arbeid med en kostnadsanalyse som skal si noe om hvordan gjennomsnittlig investeringskostnad for småkraft har endret seg de siste årene.

Øystein Meland

oystein@montel.no
14:04, Friday, 25 April 2014


Vinterpriser i sommervarmen

Vi hadde en snørik vinter og det skulle normalt ha gitt bra tilsig av smeltevann til kraftmagasinene utover sommeren. Men nå har mye vann rent over demningene og mye av snøen fordampet. Det betyr dessverre høyere priser til forbrukeren.

Les mer

Kraftprisen dobbelt så høy som på samme tid i fjor

Strømprisen er markant høyere i år enn i fjor, og i den ukentlige kraftrapporten til NVE kommer det frem at spotprisen i uke 23 var dobbelt så høy som på samme tid i fjor.

Les mer

Høye priser, men liten økning i strømregningen

I disse dager preges kraftmarkedet av en sterk prisoppgang. Det gjelder både på kort og litt lengre sikt.
- For en vanlig forbruker betyr dette likevel kun en liten økning i strømregningen, siden vi er inne i en årstid med lavere forbruk, sier leder for handel i selskapene Gudbrandsdal Energi og Eidsiva Lene Hagen.

Les mer

Vannmagasinene er mer enn halvfulle

Fyllingsgraden tok seg kraftig opp i forrige uke med en økning på 5,1 prosentpoeng. Dermed endte den totale fyllingsgraden på 54,7 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]