28.04.2014

– BKKs stopp av småkraftprosjekt ikke overraskende

Åvisla inntakIllustrasjonsfoto: Gudbrandsdal Energi.

(Montel). Småkraftforeninga er ikke overrasket over at BKK trekker to småkraftprosjekter på grunn av lave fremtidspriser på kraft og elsertifikater. Det er åpenbart at Norge ikke får 13,2 TWh med elsertifikatkraft i Norge før 2020, og kontrollstasjonen i 2015 vil derfor være avgjørende for småkraftens fremtid, sier foreningens daglige leder, Knut Olav Tveit.

– BKKs beslutning om å trekke én søknad og legge en innvilget småkraft-konsesjon i skuffen er dessverre ikke overraskende. Vi vet at 300 kraftverk har fått konsesjon, uten at de er blitt bygget. Det er altså veldig mange som sitter på gjerdet, og det kan godt hende vi kommer til se både at prosjekter legges i møllposen eller rett og slett blir droppet i tiden fremover sier Tveit til Montel.

Som Montel skrev tidligere fredag, har BKK nylig trukket en konsesjonssøknad for Fjellbotnelva småkraftverk, og i tillegg besluttet å legge konsesjonen for Eikemo kraftverk i skuffen. Begge to på grunn av drastisk lavere prisforventninger på kraft og elsertifikater. (Se egen sak)

– Ser vi de mange ubyggede småkraftverkene i sammenheng med den lave utbyggingstakten på vindkraft, er det fullstendig åpenbart at Norge ikke vil nå det nasjonale fornybarmålet på 13,2 TWh før 2020, sier Tveit.

– Derfor mener vi at regjeringen må innføre en ”hale-ordning” i sertifikatmarkedet av samme type som svenske utbyggere har.

Tveit mener også at dersom en slik hale ikke innføres, risikerer man også at enkelte utbyggere vil utsette investeringene tettere på 2020, for å forsøke å tilpasse seg priskurven for kraft som viser en klar stigende tendens for årene etter 2020.

Fredag ettermiddag var årskontrakten for 2020 priset til 30,25 EUR/MWh, mens 2024-kontrakten er priset nesten 20 prosent høyere, på 36,35 EUR/MWh.

– Med en slik priskurve vil nok enkelte satse på å komme tett på 2020-fristen for å ikke få med seg for mye av de lave prisene frem til 2020. Det vil være uheldig, ikke minst fordi man kan få en fordyrende ”ketsjup-effekt” rett før elsertifikatfristen, hvor veldig mange skal ut og finansiere utbygginger og kontrahere leveranser samtidig.

For å hindre en slik spekulasjon er det viktig at man både sørger for høyere elsertifikatpriser og for at utbyggere kan få sertifikater også hvis kraftverket settes i drift etter 2020, sier han.

Tveit peker på at de lave prisene i kraft- og elsertifikatmarkedene også må også sees i forhold til kostnadsutviklingen på utbygginger. Småkraftforeningen har derfor nylig igangsatt arbeid med en kostnadsanalyse som skal si noe om hvordan gjennomsnittlig investeringskostnad for småkraft har endret seg de siste årene.

Øystein Meland

oystein@montel.no
14:04, Friday, 25 April 2014


Forbrukertilsynet strammer grepet mot strømselgere

Fra nyttår endrer Forbrukerombudet navn til Forbrukertilsynet, og samtidig trer to lovendringer i kraft som hver for seg kan få stor betydning for markedsføring og salg av strøm.

Les mer

Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]