09.08.2013

Bellona: Europa vil ikke ha gassen vår

Offshore_PlatformArendal (NTB-Mats Rønning): Bellona-leder Frederic Hauge gir norske politikere det glatte lag for troen på lønnsomhet i norsk eksport av gass til Europa.

– Vi holder på å investere oss inn i en økonomisk katastrofe. Sol og vind er i ferd med å bli en profittyv, og selv kull kan bli mer miljøvennlig når den blandes med biomasse og kombineres med teknologi for fangst og lagring av CO2, sa Hauge under en tverrpolitisk klimadebatt under Arendalsuka torsdag kveld.

Han refset energipolitikerne i panelet for å være tause om de dystre utsiktene for norsk gass og slo fast at lønnsomheten er mer enn usikker.

– Europa vil ikke ha gassen vår, sa han.

Manet til enighet

Politikerne fikk også en lekse av Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen, som manet dem til å la kjeklingen ligge og enes om ambisiøse klimatiltak som skaper utslippsreduksjoner i alle samfunnets sektorer.

– Steinalderen tok ikke slutt fordi det ble mangel på stein. Følg teknologisporet, samarbeid med næringslivet, men still tøffe krav, sa Lier-Hansen.

– Vi har kastet bort 20 år ved å drømme om en kvotesystem vi aldri har fått. Nå er det på tide å tenke nytt, finne fram gulrota og droppe trusler om sanksjoner, fortsatte han.

Innlegget fra industritoppen ble så godt mottatt av Frederic Hauge, som tilbød ham jobb i Bellona på flekken.

– Gamle gubber

Temperaturen var tidvis høy under debatten i Arendal kultur- og rådhus. Det var to fronter, på tvers av de politiske blokkene, med småpartiene SV, Venstre, Sp og KrF på den ene siden og de tre store Høyre, Frp og Ap på den andre.

En hovedskillelinje var spørsmålet om politikerne gjennom tiltak bør tilskynde utfasingen av norsk olje- og gassindustri, for eksempel ved å la være å utnytte fossile energireserver.

– Det blir ikke et grønnere land ved å være et fattigere land. Det er dyrt nok å realisere lavutslippssamfunnet. La oss ikke gjøre det dyrere, sa Høyres Nikolai Astrup.

– Jeg blir oppgitt når unge opplyste menn tenker som gamle gubber, repliserte Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Oljen vil ta slutt. Lønnsomheten er allerede på vei ned, fortsatte hun.

Gjennomslag

Arbeiderpartiets Eirin Sund måtte innrømme at enigheten ikke alltid er framtredende på rødgrønn side heller.

– Vi skal ikke underslå at SV og Sp har hatt gjennomslag i klimapolitikken. De har fått med oss på å gjøre noe vi i utgangspunktet ikke hadde trodd at vi ville, sa Sund.

Men Ap-politikeren ville ikke skrive under på SVs valgløfter om å la all ny olje ligge og stanse oljefondets investeringer i olje, kull, tjæresand og skifergass.

– Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig å innføre ambisiøse klimatiltak samtidig som vi har en levedyktig petroleumsindustri, sa hun.

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen gikk høyt på banen og lovet raskere og større utslippskutt med Frp i regjering enn SV har fått til med miljøvernministeren i åtte år. Da fikk han svar på tiltale.

– Ketil Solvik-Olsen høres ut som en Høyre-mann fordi han egentlig er en Høyre-mann. Men sannheten om Frp er at partiet driver et seminar med seg selv og ikke vet hva de skal mene om menneskeskapte klimaendringer i det hele tatt, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV). (©NTB)


Forbrukertilsynet strammer grepet mot strømselgere

Fra nyttår endrer Forbrukerombudet navn til Forbrukertilsynet, og samtidig trer to lovendringer i kraft som hver for seg kan få stor betydning for markedsføring og salg av strøm.

Les mer

Tror ikke på elbiler som energilager

Batteriforsker Magnus Thomassen ved Sintef tror elbiler kan bidra til et mer fleksibelt energisystem gjennom å kople seg ut på effekttopper, men veien er lang frem til de kan bruke til de kan bli batterier i lokale strømnett.

Les mer

Forbrukerombudet med klare råd til strømkundene

Med oppdatert strømprisportal er det enklere for kundene å styre unna lokkeavtaler. Forbrukerombudet er fornøyd, men gir likevel kundene noen råd ved valg av strømleverandør.

Les mer

Forventer økt nettleie på 30 prosent

De neste 10 årene er det planlagt investert over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Dette er en nedgang på om lag 7 prosent eller 9 milliarder kroner i forhold til fjorårets analyse. Til tross for nedgangen øker nettleien med 30 prosent.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]