04.11.2013

Barentshavet – oljeselskapenes nye godtepose

[caption id="attachment_9636" align="alignright" width="269"]Ässä_Mix Foto: wikimedia, Tiia Monto[/caption]

Svolvær (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Barentshavet er i ferd med å bli et globalt hotspot for oljeindustrien. Ikke bare er det de lettest tilgjengelige områdene i Arktis, men det er her selskapene nå står i kø for å finne nye ressurser.

De åpnede delene av Barentshavet utgjør halvannen gang arealene i Nordsjøen, men er langt fra så grundig utforsket. Da Statoil i 2011 traff blink med Skrugard og Havis (nå: Johan Castberg) endret mye seg. Funnet ble gjort på ett av de minst sannsynlige stedene å lete, og seiglivede oppfatninger om at oljen kan ha lekket ut i store deler av Barentshavet sto for fall.

Interessant skapelse

– Geologien i Barentshavet skiller seg ut fra Norskehavet og Nordsjøen. Her finner vi spor av hydrokarboner i alle lag. Barentshavet er en godtepose for geologene. Her er både noe salt, noe søtt og noe surt. Det er grunt, dypt gammelt og ungt og har ut over verden nå blitt kjent for sin interessante geologiske skapelse, sier Statoils letesjef i nord, Knut Harald Nygård.

Hotspot

Oljetoppene i Shell, Statoil og Conoco Phillips omfavnet suksessgeologens karakteristikk av Barentshavet som en godtepose da de under dialogkonferansen til Norsk olje og gass i Svolvær sist torsdag diskuterte petroleumsutsiktene i nord.

– Barentshavet er et basseng som hevder seg godt i den globale konkurransen. Det viser den store interessen for å være der. Barentshavet er nå et hotspot for industrien verden over – og det er gode grunner for det, sier Statoils Nord-Norgedirektør Hans Jakob Hegge.

Spennende

Da regjeringen i juni tildelte 20 utvinningstillatelser på 80 blokker i Barentshavet i 22. konsesjonsrunde, gikk de til hele 29 ulike selskaper. Områdene der Statoil for få år siden var enerådende er nå de mest attraktive på norsk sokkel.

Storselskapet Shell er blant dem som vender tilbake fra områdene de forlot i 1995 etter mange tørre hull på slutten av 80-tallet.

– Vi har lyst til å være med på det som skjer i Barentshavet. Vi er tilbake igjen og søkte i 22. runde og fikk operatørskap på en lisens og deltakelse på en annen som dekker ni blokker. Det kommer til å bli veldig spennende å se hva vi finner, sier administrerende direktør Tor Arnesen i Shell Norge.

Utfordrende

ConocoPhillips toppsjef i Norge, Steinar Våge slutter seg til beskrivelsen av Barentshavet.

– Barentshavet er veldig spennende. Men Barentshavet er også mer utfordrende på grunn i kostnadene med å få ressursene fram til markedet. Det er likevel mindre krevende enn andre arktiske strøk der du har utfordringer med is og ekstreme temperaturer, sier Våge.

En annen utfordring for oljeselskapene er at det generelt blir dyrere å lete.

– De siste 25 årene har investeringene på norsk sokkel økt med 400 prosent, men produksjonen er den samme. Men vi ser mange muligheter i nord og tror at Nord-Norge kan være den ledende oljeregionen i landet år vi kommer til 2040, sier Hans Jakob Hegge. (©NTB)


Potensialet for flytende havvind er stort

Potensialet for flytende vind er veldig stort. Hovedutfordringen er at det er dyrt, sier Emil Smilden fra Equinor.

Les mer

Statnett: 99,98 prosent oppetid på strømforsyningen

Statnett forteller i en pressemelding at tallene for 2018 viser at leveringspåliteligheten på strøm er på 99,98 prosent. - Sikker strømforsyning med god kvalitet er en forutsetning i det samfunnet vi har, og det er samtidig vesentlig for å utvikle dette samfunnet videre mot mer klimavennlige løsninger, sier konserndirektør Peer Østli i Statnett.

Les mer

Markedskommentar uke 48 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 41,3 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 42,5 øre/kWh. Dette skyldes blant annet noe lavere temperaturer denne uken som har gitt økt forbruk, samtidig som det også har vært mindre vind denne uken sammenlignet med forrige uke.

Les mer

Markedskommentar uke 47 2019

Prisen på Østlandet i prisområde NO1 ble i forrige uke 43,4 øre/kWh. Denne uken ser ut til å bli rundt 41 øre/kWh. Dette skyldes blant annet høyere temperaturer som gir redusert forbruk og redusert pris, det har også vært mer vind og en liten økning av tilsig.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?