04.02.2013

Barentsgass kan bli liggende i 30 år

Tromsø (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Oljeindustrien lader opp til tidenes leteprogram i Barentshavet i år. Men finner de gass, kan den bli liggende i 30 år.

Statoil og de andre selskapene skal bore til sammen 14 letebrønner i år. De håper på oljefunn, men har størst sjanse til å finne mer gass. Gjør de det, kan den voldsomme interessen for Barentshavet kjølne fra selskapene i løpet av få år, spår rådgiver Morten Anker i analyseselskapet Pöyry.

Årsaken er at det ikke finnes løsninger for å få gassen ut til markedet.

– Hvor selskapene skal gjøre av gassen er et helt essensielt og kritisk spørsmål. Et selskap som finner et passelig stort gassfelt i Barentshavet vil ikke ha noen steder å gjøre av gassen. Den kan bli liggende der i lang tid, sier Morten Anker til NTB.

Trøblete

Dersom selskapenes våte drøm om å finne mer olje enn det som er påvist på Goliat og Skrugard/Havis går i oppfyllelse, er det ikke noe problem.

– Oljen kan produseres på en plattform i havet og transporteres til markedet derfra, slik Eni vil gjøre på Goliat. Gass er mye mer trøblete. Hvis det ikke foreligger en transportløsning, vil jeg tro at interessen fra selskapene vil være lavere, sier Anker.

Snøhvit-dvale

Han utelukker ikke at historien kan gjenta seg. Snøhvitfeltet ble oppdaget i 1981, men ikke satt i produksjon før 26 år senere i 2007.

– Vi kan få en slik situasjon på nytt. Gjøres det et gassfunn tilsvarende Snøhvit eller større, vil det kunne rettferdiggjøre en ny transportløsning alene. Men den store risikoen er at man gjør mange små funn som til sammen kunne fylt et gassrør eller en ny LNG-fabrikk, men som hver for seg ikke er nok til å sette i gang en utbygging av en ny transportløsning, sier Anker.

Full kapasitet

Den eneste måten å få ut gass fra Barentshavet i dag, er via Statoils anlegg på Melkøya. Anlegget vil nå full produksjonskapasitet neste år. Dagens ressursbase vil fylle kapasiteten i nesten 30 år framover til det er slutt i 2042.

Alternativet er å forlenge det norske rørledningssystemet fra Nornefeltet og opp til Barentshavet. Lisenspartnere på Snøhvit vendte i fjor høst tommelen ned for å bygge et nytt LNG-anlegg ved siden av dagens fabrikk – det såkalte Tog 2.

– Prisfallet i USA som følge av skifergassrevolusjonen er en av faktorene som har påvirket snøhvitpartnerne til å legge Tog 2-planene på is. Det er mye et prisspørsmål. Fordelen med LNG er at man kan lete etter det høyest prisede markedet, påpeker Morten Anker.

Australia utfordrer

I dag er det Sørøst-Asia, og først og fremst Japan som betaler godt for nedkjølt flytende naturgass (LNG). Men Anker advarer mot å tro at dette vil vare evig.

– Det er langt å frakte LNG fra Barentshavet til Japan. I tillegg er det nye LNG-provinser under oppbygging. Australia kommer nå opp som en stor produsent av LNG som i veldig stor grad kan betjene det sørøstasiatiske markedet, sier Morten Anker til NTB. (©NTB)

Markedskommentar uke 45 2018

Les mer

Nå utgjør vannkraften bare 94 prosent av norsk strømproduksjon

Vindkraftproduksjonen har økt kraftig siden i fjor. Nå utgjør vannkraften bare 94 prosent av norsk strømproduksjon.

Les mer

GE Mobil er lansert

Med konkurransedyktige priser og den samme gode kundeservicen tar Gudbrandsdal Energi opp kampen om mobilkundene.

Les mer

Markedskommentar uke 43 2018

Strømprisene denne uken har vært på omtrent samme nivå som i forrige uke. Temperaturene derimot har vært betydelig lavere denne uken sammenlignet med forrige uke, noe som har gitt økt forbruk.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?