28.01.2013

Avblåser arktisk olje- og gassbonaza til havs

Tromsø (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): Ledende forskere avblåser kappløpet om olje og gass på arktisk sokkel. Det er for vanskelig å drive utvinning i de ekstreme områdene, og markedet for gass forvitrer.

Norsk del av Barentshavet kan bli unntaket i et generelt bilde der oljeindustriens interesse for å utvinne olje og gass til havs i Arktis har kjølnet.

– I vårt område i Barentshavet er det rimelig gode utsikter med effektive og gode regimer i bunnen. Men ser vi Arktis under ett er det noen store utfordringer, sier direktør Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til NTB.

Miljøkrav

En stor utfordring er at markedet har endret seg voldsomt på bare tre-fire år. Skiferrevolusjonen som snur USA fra å være et sultent importmarked til å kunne bli storeksportør av gass har endret det globale energibildet.

– Det stilles også sterke miljøkrav i alle land. Russland ligger an til å bli den store energiaktøren i nord. Men der er det bremser knyttet til strukturen og sammenfiltringen mellom offentlige myndigheter og selskaper, sier Tamnes til NTB.

Han drar disse konklusjonene etter fem dagers forskningsdiskusjon i Tromsø i forrige uke der geopolitikk i et Arktis som endrer seg var ett av hovedtemaene på den internasjonale konferansen Arctic Frontiers.

Monopol

På konferansen pekte blant annet seniorforsker Ingrid Opdahl fra IFS på at russernes kontinentalsokkelmonopol til de statseide selskapene Gazprom og Rosneft forsinker utbyggingen av petroleumsindustrien i Arktis. Utenlandske selskaper som har teknologien som skal til for å gå til havs kan i beste fall havne som minoritetspartnere.

– Det fremmer heller ikke Russlands egen utvikling at det bare er Gazprom og Rosneft som får operere på sokkelen. De er deltakere i det politiske maktspillet der det handler om å konvertere økonomisk makt til politiske privilegier, sa Ingrid Opdahl på talerstolen i Tromsø.

Paradigmeskifte

Assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt regnes som en av Norges fremste forskere på det russiske energimarkedet. Han slutter seg til konklusjonene fra Tamnes om at vi langt på vei kan avlyse energibonanzaen på arktisk sokkel.

– Vi ser et paradigmeskifte fra en generell forventning for noen få år siden om at det åpnes opp over alt, til en mye mer avventende holdning nå, sier Moe.

Vanskelig

Han ser to hovedgrunner til at dette skjer: Oljeselskapene har vært inne og sett på mulighetene i tøffe arktiske områder. Det har også ført til at vanskelighetene med å operere er blitt mye tydeligere.

– Den andre faktoren er at markedet for gass har endret seg så mye, at det framstår som veldig mye mindre attraktivt. Det er hovedsakelig gass man forventer å finne i Arktis, men gass er ikke særlig attraktivt, sier Moe.

Minst arktisk

Han tror også at norsk del av Barentshavet kommer til å representere unntaket i det store bildet av tilbakeholdenhet.

– Her snakker vi om et område som har operative betingelser som ikke er så forskjellige fra det vi ser lenger sør. Dette er det arktiske området som er minst arktisk. Iveren etter å videreutvikle Snøhvit er kanskje litt dempet, men her har man gjort grunnlagsinvesteringene. Men det koster mindre å utvide eksisterende anlegg enn å bygge nytt. Derfor kan vi se at utvidelsen av Melkøya kan komme selv om gassprisene globalt er under press, sier Arild Moe til NTB. (©NTB)

Markedskommentar uke 24 2019

Etter flere uker med store nedbørsmengder er den hydrologiske balansen forbedret med rundt 6 TWh siden starten av juni. Denne uken vil mest sannsynlig ende på normale nedbørsmengder i Norge, men bare rundt halvparten av normalen i Sverige. Fremtidsmarkedet har svekket seg med nesten 2 øre i fronten og rundt et halvt øre på de lengre kontraktene.

Les mer

Felles løsning for mobilbetaling i Europa

Hele sju ulike leverandører av betalingstjenester slår seg sammen for å forenkle mobilbetaling i Europa. Vipps er Norges "representant" i dette samarbeidet som blant annet skal bestå av den kinesiske kjempen Alipay.

Les mer

Markedskommentar uke 23 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 9,6 og 33 øre/kWh, mot 25-37 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Hva skjedde med CO2-prisen?

Prisen på CO2-kvoter påvirker strømprisen, og det siste halvannet året har CO2-prisen steget kraftig. Her er en forklaring på CO2-markedet fra C til 2.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?