24.09.2015

AMS og elhuben koster 12,5 milliarder

Totalkostnaden for AMS-installeringen vil bli 10 milliarder kroner viser tall samlet inn fra nettselskapene. I tillegg kommer elhuben til 2,5 milliarder kroner. Bildet viser energimontør Andrei Skårdal som skifter målere for Kragerø Energi. Foto: Haakon Barstad


(Europower) Totalt vil AMS-målerene og elhuben koste nettselskapene 12,5 milliarder kroner.


Totalkostnaden for AMS-innføringen vil bli 10 milliarder kroner. Denne beregningen er basert på nettselskapenes innrapporteringer til NVE tidligere i år. I alt 2,5 millioner måler skal installeres innen 1. januar 2019, og tallene fra selskapene viser at hvert målepunkt i gjennomsnitt vil koste 3787 kroner.


Dette inkluderer kostnader til selve måleren, installasjonen, etablering av toveis kommunikasjon, samt utstyr for innsamling og bearbeiding av data hos nettselskapene.


NVE understreker at det er knyttet usikkerhet til tallene siden ikke alle kontrakter er ferdigstilt ennå. De runder derfor av totalsummen til 10 milliarder kroner.


Stor forskjell fra dyrest til billigst
Dette er første gang nettselskapene er kilde til et slikt kostnadsestimat. Verdt å merke seg er at i mange sammenhenger de siste årene har den totale AMS-kostnaden blitt oppgitt til 5 milliarder kroner. Denne summen går igjen i en lang rekke medieoppslag og på nettselskapenes egne infosider.


I dette beløpet mangler imidlertid kostnadene til de interne systemene nettselskapene må etablere for å håndtere AMS-målerne. Tar man med dette dobler den totale investeringen seg til 10 milliarder kroner.


Tallene fra selskapene viser at AMS-kostnaden per målepunkt fordeler seg på denne måten:
• Innkjøpskostnad AMS-måler: 1170 kroner
• Installasjonskostnad: 1286 kroner
• Kommunikasjon, inkludert arbeid: 672 kroner
• Andre kostnader: 659 kroner
• Totalt: 3787 kroner


Det er enorme forskjeller i anslagene mellom selskapene. Et selskap anslår at prisen per målepunkt vil bli 6400 kroner, mens det laveste anslaget er 2000 kroner. Det kommer ikke fram av rapporten hvilke selskap som rapporterer hva.


AMS-pioneren Ringeriks-Kraft oppgir til NVE at de nye målerne vil redusere selskapets driftskostnader med 30 millioner kroner over en tiårsperiode. Det tilsvarer 1500 kroner per målepunkt.


Både egne og eksterne montører
34 selskaper installerte strømmålere med toveis-kommunikasjon allerede før AMS-forskriften kom i 2011. Disse selskapene er unntatt 2019-fristen, men må ha plass nye målere innen 2021. De 200.000 målerne dette gjelder er ikke med i kostnadsestimatet på 10 milliarder kroner.


Samlet rapporterer nettselskapene at 8000 målepunkt ikke vil få AMS-målere. Det er færre enn det NVE hadde regnet med i utgangspunktet.


Antall målepunkt som får AMS-målere er fordelt på følgende kundekategorier:
• Husholdninger og jordbruk: 2.020.079 stk.
• Fritidsboliger: 233.534 stk.
• Næring: 278.208 stk.
• Gate- og veilys: 12.466 stk.
• Totalt: 2.547.218 stk.


Kun 9 prosent av selskapene vil kun bruke egne montører. 41 prosent av selskapene vil bare bruke eksterne montører, mens de resterende 50 prosent av selskapene vil bruke en miks av både egne og eksterne montører.


Elhub til 2,5 milliarder
Etableringen av den nye elhuben er et eget prosjekt, men henger nøye sammen med innføringen av AMS. Statnett har fått i oppdrag å utvikle elhuben som kommer i drift 20. februar 2017.
Statnett betaler for prosjektet under utviklingen, men skal ha tilbakebetalt av aktørene. Så langt har det ikke vært sagt mye om hva det koster å etablere elhuben, men i et innlegg på Smartgridkonferansen i Trondheim ga prosjektdirektør Tor Bjarne Heiberg en indikator:


– For bransjen totalt vil elhuben koste mellom 110 og 120 millioner kroner i året. Vi har beregnet kostnadene over 20 år, og denne regningen vil bli distribuert til alle nettselskapene og kraftleverandørene, sa Heiberg.


Det regnestykket indikerer en totalkostnad på oppunder 2,5 milliarder kroner, men Heiberg ønsker ikke å kommentere det tallet direkte.


– Nei, vi går ikke ut med investeringskostnaden nå. Det jeg kan si er at den årlige regningen på mellom 110 og 120 millioner kroner inkluderer både selve investeringen, driften av elhuben, vedlikehold og reinvesteringer i et 20 års perspektiv, sier han til Europower og legger til at det vil være tilsvarende kostnader også etter at 20 har gått.


– Av tallet på 2,5 milliarder er det bare en liten del som er selve investeringen, sier Heiberg.


Han sier at kostnaden til elhuben må sees i sammenheng med alternativet.


– Alternativet ville ha vært at hvert enkelt nettselskap selv måtte ha gjort de oppgavene elhuben kommer til å gjøre. Bransjen kommer til å spare rundt 200 millioner kroner årlig etter at kostnadene til elhuben er betalt. Så nettogevinsten er stor, sier han.


Statnett jobber nå sammen med bransjen og NVE for å avklare beløpet hver enkelt aktør skal betale. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av høsten.

Markedskommentar mai 2019

Hydrologisk balanse var tidlig i mai dårligere enn på samme tid enn i fjor. Nedbør de siste dagene samt varsler om mer nedbør fremover vil dog være med å bedre denne.

Les mer

Markedskommentar uke 19 2019

I løpet av ukens seks første dager har systemprisen variert mellom 40 og 43 øre/kWh, mot 28-40 øre/kWh tilsvarende dager i forrige uke.

Les mer

Bygger Nordens største batteri

Det finske vindkraftselskapet TuuliWatti Oy bygger Nordens største batteri til 3,5 millioner euro i vindparken Viinamäki i Finland.

Les mer

Norsk Kundebarometer 2019

Gudbrandsdal Energi ble for 9. gang kåret til å ha landets mest fornøyde strømkunder. Selskapet fikk hele 4 stjerner i 2019-undersøkelsen. Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har i over tjue år målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere.

Les mer
Skriv hva du leter etter og trykk [Enter]
Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?